- Vi hopper bukk over omstillingen våre handelspartnere nå gjennomfører for å gjenvinne konkurranseevnen. I Norge går utviklingen motsatt vei.
Fem punkter oppsummerer hvorfor Norge ikke kan fortsette som vi gjør i dag, mener toppsjef Knut Erlend Vik i konsulentselskapet PA Consulting Norge:
- I Norge er lønnsnivået nå om lag 60 % over – ja, ikke Kina, men over snittet i OECD
- Norge ligger nær bunnen i OECD målt i antall timer arbeidet per person i arbeidsfør alder
- Norge satser mindre på forskning og utvikling enn snittlandet i OECD – målt i prosent av BNP
- Andelen som studerer realfag er ca. 50 % lavere enn OECD-snittet, og resultatene er svake
- Vi er det landet i OECD-området hvor det lønner seg minst å ta høyere utdanning»
- De som lever på omfordelte midler blir stadig flere, og den høye lønnsveksten i offentlig og skjermet sektor kan ikke begrunnes med tilhørende produktivitetsvekst. Mange av våre konkurranseutsatte selskaper sliter stadig mer med å bevare konkurranseevnen, og eksport av ikke-petroleumsvarer er nå bare 50 prosent av eksporten til våre naboer, sier han til DN.no.
- Spørsmålet er om vi er i en boble, og hvor lenge vi kan være i den.
Skjer allerede i Europa
Vik deler dermed bekymringen til både økonomer og politikere. Tidligere denne uken gikk sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken ut og spådde kraftige lønnskutt i Norge. Den dagen det norske oljeeventyret ikke lenger kan finansiere nordmenns lønnsnivå, må lønningene kraftig ned, kanskje så mye som 25 prosent, tror Mork.
Les også: Spår kraftige lønnskutt i Norge
Frem til nå har Norge hatt det Vik kaller oljeflaks. Han tror imidlertid at det vil tvinge seg frem en levestandardsjustering i Norge på sikt:
- Det skjer jo allerede i enkelte av de europeiske landene, sier han.
Frp-leder Siv Jensen har tidligere luftet sin bekymring knyttet til hva som kommer til å skje med Norge når Europa har kommet seg gjennom krisen og har gjennomført de reformene de nå har iverksatt:
- Vi vil møte omstilte land med en slankere offentlig sektor, mindre byråkrati og mye, mye råere konkurranseevne, sa Jensen på Finansnæringens dag i mars.
Les også: - Det er ikke gudsbestemt at oljen skal være over 100 dollar fatet
Trenden er snudd på hodet
Det synet deler også Vik:
- I 55 år etter andre verdenskrig var årlig vekst i arbeidsplasser i de vestlige økonomiene om lag 2 prosent og reallønnen vokste med om lag 3 prosent i år etter år. Det ble nærmest en “demokratisk rett” at vi alle ville tjene mer uten å måtte jobbe hardere, og at det ville være arbeidsplasser for våre barn, sier han, og legger til:
- Trenden er nå snudd på hodet. For første gang på århundrer må vi konkurrere på like vilkår. Vi kan ikke konkurrere på lønn.
Men det er ikke bare et slankere og billigere Europa som bekymrer Vik. I Kina er snittlønnen på 70 kroner per dag. I Vesten er den på 800 kroner.
- Vi er ikke 10 ganger smartere enn kineserne. Tallene forklarer hvorfor Europas økonomier sliter, og hvorfor vår økonomi er i fare, sier han.
Han viser til at det ifjor ble uteksaminert 10.000 vitenskapelige doktorander fra kinesiske universiteter. I 1995 stod Kina for 0,5 prosent av verdens samlede patenter.
- I 2010 var tallet 9 prosent, og det stiger eksponentielt. Kinas investeringsnivå har steget til nesten halvparten av BNP, mens Vestens investeringer er på om lag 15 prosent og fallende, sier Vik.
Les også: - Norsk økonomi kan gå på en alvorlig smell (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.