Klokken 16 i dag, tirsdag, følte Fellesforbundet at de hadde sittet i megling med Norsk Industri lenge nok. De varslet da at dersom man ikke kom til enighet om årets lønnsoppgjør innen klokken 24 natt til søndag, ville det bli streik.
I første omgang vil i så fall 35.000 fagorganiserte, i første rekke fra verkstedsindustrien, holde seg borte fra arbeid.
Les saken: Søndag kan årets første streik begynne
Men dette er ikke streiken som kommer til å sette sinnene i kok blant vanlige folk, garanterer informasjonsansvarlig i Fellesforbundet, Vidar H. Grønli.
- Dette vil ikke berøre folk flest, bare bedriftene og arbeidsgiverne, sier Grønli til DN.no tirsdag kveld.
Bølgepapp og høy lyd
Blant de 800 bedriftene som det er varslet såkalt plassfratredelser fra, finner man for eksempel bølgepapprodusenten Trondhjems Eskefabrikk, Rauma Ullvarefabrikk, Den Norske Høyttalerfabrikk og så videre.
Selv om eskefabrikken i Trondheim produserer innpakningen til vår alles kjære Grandiosa, det forstsatt er kaldt nok til å gå i blånisseluene fra Rauma og høyttalerne fra Kragerø har gitt gjenklang over hele verden siden 1946, er det ikke produkter vi raskt kommer til å merke savnet etter om produksjonen rammes, mener Fellesforbundet.
- Vi snakker om en type bedrifter som ikke er veldig publikumsorienterte, sier Grønli.
Men for de ansatte og bedriftene som omfattes av en eventuell streik, vil det selvsagt merkes med en gang. Noen av bedriftene som tas ut er også meget store, flere av dem med vesentlig betydning i lokalsamfunnet de er plassert i.
Blant de bedriftene som får flest streikende utenfor døren er Aker Stord, Aibel i Haugesund, Aker Offshore Partner i Stavanger, Nammo Raufoss, Kverneland og flere avdelinger i Kongsberg Automotive. Bare her vil nær 3.000 ansatte tas ut av arbeid.
- Det er klart at bedrifter som driver bildelproduksjon for eksempel (Kongsberg Automotive red.anm.), vil bli hardt rammet med en gang, sier Grønli.
- Krever nesten ingenting
I årets lønnsoppgjør er det så langt fokusert mye på hensynet til konkurranseutsatt sektor. Norge må ikke stille seg slik at en allerede presset næring taper ytterligere konkurransekraft som følge av lønninger skyhøyt over konkurrentenes, heter det.
Les også: Knapt en krone i lønnsøkning
Men en eventuell streik er ikke dermed det samme som å sage av grenen man sitter på, selv om det gjør det enda vanskeligere for egen bedrift, mener klubblederen i Kongsberg Automotive på Raufoss, Hans Kristian Roseth.
- Nei, vi har allerede gitt vårt bidrag for å ivareta bedriftens konkurranseevne. I fjor gikk vi med på et lønnsoppgjør på en krone timen, samtidig som vi gav fra oss den lokale forhandlingsretten. Årets krav er å opprettholde kjøpekraften, og det er ikke et urimelig krav, sier Roseth.
Han garanterer at streikeviljen, og evnen, er på topp hos bildelprodusentens ansatte. Men at det virkelig blir streik, tror han ikke.
- Slik jeg ser det er det ikke så fryktelig stor fare for det. En streik vil være svært alvorlig for alle parter, og vi er i den tro at vi kan klare å komme frem til et oppgjør vi alle kan akseptere.
Tror på løsning i siste liten
Om det blir streik får man vite når fristen for den tvungne meglingen går ved midnatt, natt til søndag. Det kan bli overtidsmegling, men før eller siden blir det en løsning som gjør at man unngår streik, tror kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Automotive.
- Det er ingen grunn til å dramatisere situasjonen før vi er mye nærmere fristen. Lønnskravet er jo ikke engang lagt på bordet enda, påpeker han.
Han mener det ikke er noen overhengende fare for streik, ettersom LO så pass klart har gitt uttrykk for at de er innstilt på et moderat oppgjør.
Et av de vanskeligste punktene så langt har vært garantert minstelønn, der dagens regler sikrer ansatte en lønn på minimum 86 prosent av landsgjennomsnittet. Denne garantien ønsker arbeidsgiversiden å redusere til bare 76 prosent.
Skulle det bli streik, vil bedrifter som Kongsberg Automotive merke det.
- Streik er aldri en god løsning, blant annet i forhold til produksjon og forpliktelsene vi har overfor kundene våre.
Forsvarer streikevåpenet
Men ledelsen i bedriften aksepterer likevel streik som kampmiddel, fremholder kommunikasjonsdirektøren.
- Vi har beredskapen klar, og vil tilpasse oss en streik, men samtidig følge spillereglene. De må nemlig følges. Størstedelen av vår aktivitet har vi i utlandet, og en ting har jeg lært derfra: Spillereglene i det norske arbeidslivet er veldig velfungerende og burde vært rollemodell for mange andre land også.
- Sier du at man i ledelsen i Kongsberg Automotive støtter streik?
- Nei, ikke akkurat det. Men vi har i Norge veldig gode prosesser for å komme frem til enighet ved et lønnsoppgjør, og der er streikevåpenet et helt legitimt virkemiddel, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.