I går skrev DN.no at 35 prosent av oss kjenner noen som snyter på trygde- og sykelønnsordningen.
Les også: 1 av 3 kjenner en trygdesnyter
Og samtidig som flere undersøkelser dokumenterer sviktende arbeidsmoral, og de samlede utgiftene til sykefravær trolig vil øke fra 31 til 37 milliarder kroner i år, blånekter Ola og Kari Nordmann for at de skulker jobben.
På spørsmålet «Har du latt være å gå på jobb selv om du ikke har vært syk i 2009?», svarer 92,5 prosent nei, viser en ny undersøkelse Respons Analyse har utført for DN.no.
- Jeg tror at de tror på det. Men jeg kan ærlig talt ikke fatte og begripe at det skal være mulig at bare 7,5 prosent har skulket, sier professor i ledelsefag William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole.
- Definerer sykdom veldig romslig
Skulkenekten koblet med at det har vært et svært høyt fravær betyr enten at nordmenn har en veldig dårlig helse, eller at vi definerer sykdom veldig romslig, mener Brochs-Haukedal, som både er økonom og psykolog.
Han påpeker også at det kjent psykologisk mekanisme at vi alle oppfatter andres kritikkverdige atferd som villet, mens egen tilsvarende atferd skyldes ytre ukontrollerbare forhold som sykdom.
- Veldig mange vil føle at de har rett på tre fraværsperioder. Og hvis du føler deg litt uvel en dag og velger å ta ut en sykeperiode, vil du ikke kalle det skulk, men hva det er for noe kan debatteres, sier forskeren og påpeker at sykdommer er i veldig stor grad subjektivt.
- Nordmenn kjenner litt for godt etter, sier Brochs-Haukedal.
- Det må koste noe
Mange har tatt til orde for at det må svi mer på pungen å vøre borte fra jobb.
- Alle forskere som også er økonomer mener redusert økonomisk kompensasjon ved sykdom vil virke. Sverige har gjort dette og har solide empiriske undersøkelser som bekrefter redusert fravær, sa professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Alf Erling Risa til DN.
Brochs-Haukedal er enig:
- Bud nummer én er at det må koste noe. Det første er rett og slett å redusere trygdeytelsene. Det må koste noe. Selv om man er syk i disse gråsonebeslutningene sykdom ofte er, sier han.
- Hvis jeg er trøtt, men kunne gått på jobb, og likevel velger å la være, bør jeg kunne ta en slik beslutning. Men da selv vurdere om jeg vil ta den kostnaden eller ikke. Men det er feil å skyve den kostnaden over på kolleger, arbeidsgiver, bedriften eller fellesskapet. Beslutter må bære kostnaden, sier Brochs-Haukedal.
Kvinner og unge mest borte fra jobb
Flere kvinner (3,8 prosent) enn menn (1,6 prosent) har latt være å gå på jobb. Kun én gang i 2009 selv om de ikke har vært syke.
- Kvinner har fremdeles flere omsorgplikter enn menn. Dermed ser de jobben sin i forhold til det, samtidig vet de at det er begrenset hvor stor rett til fravær omsorgsplikter gir, sier Brochs-Haukedal.
Yngre er mest tilbøyelige til å skulke jobben.
I aldersgruppen 16-24 år oppgir 7,5 prosent at de har skulket en gang det siste året. Aller best er arbeidsmoralen i gruppen 45-54 år. Her sier kun 0,4 prosent ja på spørsmål om de har skulket en gang i 2009.
- En mulig forkl#229 er at de nye generasjonene i mindre grad er sosialisert inn i den gamle arbeidsmoralen enn de eldre generasjonene. Vi vet det skjer kontinuerlig. De unge har helt andre normer, verdier og helt andre måter å forstå arbeid på enn de tidligere generasjonene, påpeker Brochs-Haukedal.
Samtidig som de unge skulker litt oftere, peker forskeren på at yngre arbeidstakere yter veldig mye når de er på jobb, og ikke er så opptatt av definerte arbeidstider.
Etter hvert som industrien bygges ned i Norge, kreves det en helt annen kompetanse, med vekt på nyvinning og innovasjon
- Og da tenker jeg at det ikke handler om å skulke eller ikke. Men mennesker som er oppatt av verdiskaping genererer nye tanker. Og da er det ikke sikkert den gamle måten å tenke arbeidsmoral på er nyttig.
Undersøkelsen viser også at skulkeprosenten blir lavere jo høyere utdanning folk har.
- Jo høyere utdannelse du har, jo mer ansvar har du på jobb og antakeligvis og har større frihet. Problemet er at mange har arbeidsoppgaver som de aldri vil finne motiverende.
Les: - Ledere er lykkeligere mennesker
Av de som innrømmer at de har skulket jobben, sier 14 prosent at det skyldes fyllsyke. Og fylleskulk er mest utbredt blant folk uten høyere utdannelse.
Les også:
1 av 3 kjenner en trygdesnyter
Flaut, flaut og flaut
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.