Frontene skal visst ha vært uvanlig harde i arbeidet med innstillingen som komiteen skal levere tirsdag om utøvelsen av statlig eierskap.
Styreutnevnelser i Telenor og Kongsberg Gruppen og rot rundt ansettelsen av ny toppleder i Entra Eiendom var utgangspunktet for eierskapshøringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen i desember.
Næringsminister Trond Giske (Ap) måtte svare på påstander fra opposisjonspartiene om at han «presset» og «truet» sine egne inn i styrene i statlige selskaper. Det fikk i sin tur regjeringspartiene til å se rødt. De mente høringen var et politisk teater for å ta Giske, og ville helst ikke ha noen høring i det hele tatt.
Prosess, ikke sak
Etter det NTB forstår er det ikke mye kritikk igjen knyttet til de konkrete sakene som var utgangspunkt for høringene.
Saksordfører Per-Kristian Foss (H) sier at kritikken som Høyre nå står bak, retter seg mot prosessen.
– Vi kritiserer ikke at han har utnevnt partifeller. Men det er måten det er blitt gjort på, der Giske kommer inn helt mot slutten – etter at alle andre kandidater er vurdert og kvalitetssikret av eksterne konsulenter – så kommer han med et navn og sier at her er min kandidat, den må dere ta. Det er ikke holdbart, sier Foss til NTB.
De borgerlige partiene i komiteen skal ha samlet seg om å kreve en gjennomgang av hva som er praksis ved lederutnevnelser og styreutnevnelser i selskaper der staten har store eierinteresser.
Lønn på høyt nivå
Samtidig førte rødgrønn uenighet om formuleringer om statlige lederlønninger til at regjeringspartiene trengte en ekstra uke på å bli enige seg imellom om hvor langt de var villige til å gå.
I løpet av de siste dagene har både Næringsdepartementet og Statsministerens kontor etter det NTB forstår vært involvert i arbeidet med formuleringene, som skal ha endt med at man samler seg om at lederlønningene i statlige selskaper har nådd «et for høyt nivå».
Regjeringspartiene skal etter det NTB forstår også gå inn for at de ulike eierdepartementer på sine generalforsamlinger gir styrene i statseide selskaper i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjøringene for administrativ leder.
22. juli viktigere
Arbeiderpartiets fraksjonsleder i kontrollkomiteen Martin Kolberg mener det ikke er noe dramatisk knyttet til at eierskapsinnstillingen ble utsatt en uke.
– Det handlet mer om tekniske ting enn om politisk uenighet. Dessuten er innstillingen vi også skal levere tirsdag om oppfølging av 22. juli et langt viktigere dokument. Det er en 70 sider lang gjennomgang som har historiske dimensjoner over seg, sier Kolberg til NTB.
Styringsrett
Senterpartiets medlem i komiteen Per Olaf Lundteigen sier at selv om regjeringspartiene var «grunnleggende uenige» i behovet for en høring om statlig eierskap, kom det likevel noe godt ut av det.
– Opposisjonens hardkjør har ført til at vi har fått behov for å klargjøre hva vi mener er formålet med statlig eierskap. Poenget er at eiendomsrett gir styringsrett, uansett om den er privat eller offentlig. Her får vi belyst et skarpt skille i norsk politikk, sier han.
Fundamentalt
SVs komitémedlem Hallgeir Langeland sier at hans parti har vært misfornøyd med utviklingen i statlige lederlønninger siden SV kom inn i regjering.
– Når en leder i en statseid bedrift kan tjene ti ganger så mye som landets statsminister, da er det noe fundamentalt galt, sier Langeland. (©NTB)
Les også:
Makt og venner
Arbeiderpartiet druknet i problemsaker (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.