Nesten en kvart million personer hadde ved nyttår private helseforsikringer. Det er en økning på over 20 prosent i løpet av fjoråret.
Ved årsskiftet hadde 234.334 personer private helseforsikringer i Norge. Nesten 90 prosent av dem var forsikret gjennom kollektive avtaler der bedriften betaler, skriver Bergens Tidende.
– Behandlingsforsikring som et ansattgode er i klar vekst. Det blir også mer vanlig å forsikre samtlige ansatte i bedriften, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
Bedriftenes viktigste motiv for å tegne slike forsikringer er å gjøre seg attraktive, og for å tiltrekke seg og holde på arbeidskraft, mener Karl Ove Aarbu, som før jul tok doktorgrad i økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har blant annet analysert private helseforsikringer.
Bondevik II-regjeringen innførte regler om at ansatte ikke skulle skatte av bedriftenes behandlingsutgifter eller utgifter til kjøp av helseforsikring for de ansatte. Den rødgrønne regjeringen reverserte dette i 2006. Ansatte som får behandlingsforsikring må skatte for det på linje med andre frynsegoder.
– Endringen ga en midlertidig demper på veksten i bedriftsbetalte forsikringer, men så skjøt veksten fart igjen. Mer forskning må til hvis vi skal si noe mer konkret om hvordan skatt og andre politikkendringer virker inn på etterspørselen, sier Aarbu.
Les også:
Frynsegode reddet Monicas karriere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.