Pisa måler 15-åringenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag i en rekke land – typisk realfagsrelevant kompetanse. Norske 15-åringer er kun middelmådige og litt over OECD-gjennomsnittet. Resultatene har ligget ganske stabilt siden de startet i 2000.
Pisa-sjokket i 2001 fikk omfattende konsekvenser for norske læreplaner gjennom kunnskapsløftet i 2004. Koblingen til Pisa var så åpenbar at en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet og fagbladet «Bedre skole» i 2009 viste at halvparten av lærerne sa de var i tvil om det er lærerplaner eller Pisa-resultatene som skal styre skolen. I tillegg ble det innført nasjonale prøver, og omfattende testing og karaktersetting av elevene. Dette er skolehverdagen til barn og unge i dag.
Det er et tankekors at omleggingen ikke har bedret Pisa-resultatene. Men bak gjennomsnittet skjuler det seg en enda mer urovekkende utvikling. Forskjellene mellom topp og bunn og kjønnsforskjellene øker. Hver fjerde gutt i Pisa-undersøkelsen scorer nå «katastrofalt» lavt på leseferdigheter.
13 år etter Pisa-orienteringen av lærerplanene er vi nødt til å finne svar på følgende:
1. Hvilke konsekvenser har endret skolehverdag hatt for barna og særlig guttene?
2. Hvorfor har ikke resultatene blitt bedre?
3. Har kompetansen på andre områder blitt ofret?
Figuren viser at forverringen av unges psykiske helse har skutt fart siden Pisa-orienteringen. Delvis skyldes det bedre tilbud, men det er også reelt. Antall selvmord blant barn og unge har for eksempel økt med 50 prosent fra 2014 til 2018. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er på enkelte områder kanskje den beste dokumentasjonen vi har. Den viser at 45 prosent av jentene i alderen 13–19 år hadde symptomer på angst og depresjon i 2017-2019, mot 21 prosent i den fra 1995–1997. For guttene økte det fra 10 til 17 prosent. Omtrent 20 prosent hadde drevet selvskading en eller flere ganger. En svært urovekkende utvikling.
Kan en av årsakene paradoksalt nok skyldes Pisa-orienteringen og testingsregimet, at det som var tenkt å fremme unges muligheter i det fremtidige arbeidslivet faktisk heller har svekket det? Dette vet vi fra ulik forskning:
- Konkurranse- og forventningspress, og en instrumentell faglig orientering, som testing og karaktersetting bidrar til, kan svekke ungdommen som hele og personlige individer, som skapende, kreative og reflekterte mennesker.
- Det kan også bidra til et konformitetspress, til lydighet og til mangel på kritisk og samfunnskritisk innstilling.
- Et vedvarende prestasjonspress stimulerer følelsessenteret i hjernen som kalles amygdala og svekker læring, hukommelse og sosial adferd, og man blir lettere sliten, trøtt og kan få sterke smerter.
- Som en reaksjon kan aggresjon hos ungdom i stedet vendes innover, og bidra til uønskede resultater, som en økning i omfanget av psykiske plager og lidelser.
Formålet med Pisa er «å måle hvor godt skolesystemet forbereder elevene til videre studier, yrkesliv og en aktiv deltagelse i samfunnet». Pisa bygger dermed på en oppfatning om at lesing, matematikk og naturfag blir de viktigste kunnskapene i fremtidens arbeids- og samfunnsliv. At det blir viktig er opplagt, men hvor sikre er vi på at det blir det viktigste?
Undersøkelsen er laget for å kunne sammenligne ferdigheter som kan være viktig på tvers av land. Særtrekk i det norske arbeidslivet som for eksempel flate strukturer og medbestemmelse, kan tilsi særlige behov for selvstendighet, kritisk refleksjon og sosial kompetanse.
Sosial kompetanse viser blant annet ferdigheter i å omgås andre, kontrollere egne følelser og legge merke til og tolke andres (og egen) adferd. Sosial kompetanse er også å ha evnen til å innta andres perspektiv, lære av tidligere erfaringer og tilpasse seg endrede sosiale settinger. Sosial kompetanse er evnen til å samarbeide og ta ansvar. Dette læres i liten grad av lesing, matematikk og naturfag.
For å styrke elevenes sosiale kompetanse, må vi satse på mer praksisnær og medvirkende undervisning. Elevene må lære å jobbe i grupper, diskutere, lytte, gi tilbakemeldinger og presentere. Vi vet at mange elever sliter med å se sammenhengen mellom det de lærer på tavlen og det virkelige liv, og den sammenhengen må tydeliggjøres i skolen.
Måten Pisa er blitt brukt for å rangere elever, skoler og land har flyttet oppmerksomheten bort fra elevene og ensrettet undervisningen. Resultatet er økt press og stress. Om et halvt år blir det iverksatt nye læreplaner i alle fag. Da må vi flytte oppmerksomheten tilbake på elevene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.