- Vi ser indikasjoner på at mange menneskers holdninger til regelverket ikke er bare bra. Det ser ikke ut som om det å følge reglene på området, å ta et ansvar for fellesskapet, er den største dygden, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til DN.no.
Han har akkurat ferdigstilt en omfattende trusselvurdering for 2011-2012. Konklusjonen er klar: Velferdssamfunnet er under press.
Norge har ifølge rapporten et av verdens mest omfattende velferdssystemer. Det har ikke gått upåaktet hen hos utenlandske borgere som søker opphold i Norge, slår Økokrim fast.
Et ikke ubetydelig misbruk
«Velferdssystemet kan virke attraktivt for utenlandske borgere som arbeider i, eller har fått opphold i Norge, og norske borgere som for en periode flytter ut av landet», skriver Økokrim i rapporten.
Økokrim peker på at det norske trygdesystemet i stor grad er basert på tillit, og at dette gir muligheter for misbruk.
- Når man snakker om trygd har man i flere analyser slått fast at vi har et ikke ubetydelig trygdemisbruk. Det støter mot velferdsordningene. Vi mener, i kombinasjon med skatteområdet, at det vil være naivt å tro at at dette ikke dreier seg om flere titalls milliarder fellesskapskroner i året, sier Schea, og viser til undersøkelser gjort i Sverige.
Avhengig av at folk tar ansvar
I rapporten kommer det frem at vårt tillitsbaserte velferdssystem kan være utsatt ved økende migrasjon.
- Vårt system er basert på tillit, og da forutsetter det at ikke de dårlige holdningene blir for utbredt, sier han, og legger til:
- Vi kan ikke ha som ambisjon å straffeforfølge alle lovbrudd, så vi er avhengig av at folk tar samfunsansvar og at man har gjennomgående sunne holdninger til dette.
Viktig å snakke om det
Et stort omfang av trygdebedragerier kan på sikt undergrave ordningene for dem som har reelle behov for ytelser, frykter Økokrim.
«Mange synes å være godt kjent med sine rettigheter, men ikke fullt så godt kjent med sine plikter. I spesielle miljøer kan det synes som om misbruk av det norske trygdesystemet er akseptabelt, og det er indikasjoner på at oppskrifter på hvordan velferdsordninger kan utnyttes sirkulerer», skriver Økokrim.
- Dette er ting som er vanskelig å gå ut med offentlig, hvorfor velger dere å gjøre det?
- Dette blir så stort i sum, at det blir viktig å snakke om det. Vi har laget et bilde av kriminaliteten. Men dette betyr ikke at det vi sier ikke har adresse til etniske nordmenn, sier Økokrim-sjefen.
Blir mer profesjonelle
Det blir stadig vanskeligere å avdekke trygdemisbruket, ettersom det synes å være en økende tendens til mer og mer profesjonell tilpasning. I rapporten vises det til at Nav har avdekket en del større sakskomplekser, som ifølge Økokrim har omfattet spesifikke etniske grupper.
Eksempler på dette er Taxisaken i Oslo, og en sak med en lege som utstedte falske sykemeldinger og legeerklæringer blant annet for uførepensjon.
Politidistriktene rapporterer at de anmeldte trygdebedrageriene i hovedsak begås av nye aktører, men at det også finnes gjengangere. Nav anmelder flest forhold knyttet til dagpenger og attføringspenger. De fleste sakene synes å dreie seg om beløp på mellom 50.000 og 200.000 kroner.
Annen etnisk bakgrunn
Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim opplever en økning i antall rapporter om mistenkelige transaksjoner fra personer som mistenkes å motta trygd i tillegg til å utføre svart arbeid.
«De rapporterte aktørene har hovedsakelig annen etnisk bakgrunn enn norsk», står det i rapporten.
Et av de vanligste bedgrageriene, er bedrageri med dagpenger. En vanlig måte er arbeidstakere som jobber i overkant av en måned, gjerne med høy faktisk eller fiktiv inntekt, før de blir sykemeldt. Når de har jobbet i en måned har de opparbeidet seg rett til sykepenger i inntil ett år.
Dersom de er EU-borgere kan de også motta utbetalingen i hjemlandet, og for mange lands vedkommende kan man da ha relativt høy levestandard. Bransjer som har pekt seg ut som arbeidsgivere i slike saker, er bygg- og anlegg, renhold, butikk og restaurant.
En annen modus er utenlandske arbeidstakere som har blitt arbeidsledige, og mottar dagpenger.
Oppdiktede barn
Et annet risikoområde er familiegjenforening ved hjelp av falske eller fiktive arbeidskontrakter og lønnsslipper, noe som blant annet gir muligheter for stønad til eller et tillegg for ektefellen.
Også oppdiktede barn brukes for å få ut millionbeløp i stønader fra Nav. Tidligere i år ble det avdekket at personer i rom-miljøet har møtt opp på legekontoret med nyfødte barn, som de hevder er født hjemme. I virkeligheten har det vist seg at flere ulike kvinner har brukt samme barn, for å oppnå stønad.
«Det er avdekket at barn som er født ved hjemmefødsler er registrert en rekke ganger under ulike identiteter. Det finnes eksempler på barn som har opp til seks identiteter. Dette gir grunnlag for feilaktige utbetalinger av fødselsstønader og barnetrygd, men gir også senere muligheter til å få urettmessig utbetalt andre former for trygdeytelser på grunnlag av flere av identitetene», skriver Økokrim.
Smittsom utvikling
Systematisk utnyttelse av stønader til enslige forsørgere er også avdekket.
«Dette er ofte «smittsomt»», skriver Økokrim.
Eksempelvis meldte rundt 60 par, som hadde fått utbetalt stønad som enslig forsørger, fra til Nav at de har flyttet sammen igjen etter en politiransaking med påfølgende stort medieoppslag i lokalpressen, blant annet i Bergens Tidende.
«Informasjon fra politidistriktene tyder på at fortjenesten fra trygdebedragerier i hovedsak går til økt privat forbruk», skriver Økokrim.
Les også:
Mer lønnsomt med trygd enn jobb
- En kultur av velferdsavhengighet
681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
Landets 100 rikeste betaler for Trondheims uføre
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.