Mens Iran er optimistisk og på offensiven, opplever Saudi-Arabia seg som stadig mer truet, ifølge eksperter. Landet er ikke minst redd for å miste oppslutning på bekostning av erkerivalen Iran.
– Det er en utbredt oppfatning av at Saudi-Arabia fører en kaotisk politikk som virker mot sin hensikt, sier Fawaz Gerges, Midtøsten-ekspert ved London School of Economics.
– Saudiaraberne oppfører seg virkelig som om de skulle være beleiret. De reagerer som om det skulle være verdens ende. De slår rundt seg med sinne og tankeløshet uten noe langsiktig perspektiv, sier Gerges til Reuters.
Uforutsigbart
Bildet av kongedømmet i Riyadh som uklokt og uforutsigbart har festet seg etter kong Salman (80) kom til makten i fjor. Han har i sin tur gitt vide fullmakter til sin 30-årige sønn, prins Mohammed bin Salman.
Farhang Jahanpour ved Oxford University mener at Saudi-Arabia må bli enig med både Iran, de andre golfstatene, Egypt og Tyrkia om en ny sikkerhetsstruktur i Midtøsten.
– De bør samarbeide, for hvis den nåværende fiendtligheten fortsetter, vil de være taperne, og vi vil bli vitne til flere tiår med krig både i regionen og utenfor, sier han.
Mens Saudi-Arabia framholder at landet ikke vil la iransk «aggresjon destabilisere regionen», ser Iran ut til å heve seg over truslene. Der har man ikke minst merket seg at USAs avhengighet av olje fra Saudi-Arabia er blitt langt mindre som følge av amerikanernes egen satsing på skiferoljeproduksjon.
Endret balanse
Konflikten mellom sjiaislam og sunniislam går flere hundre år tilbake i tid. I dag fungerer den religiøse splittelsen som bakteppe for den strategiske maktkampen mellom sjia-styret i Iran og det wahabistiske sunni-styret i Saudi-Arabia.
Med den amerikanske invasjonen i Irak i 2003, ble maktbalansen i regionen endret. Irak fikk for første gang en sjiadominert regjering. Iran fikk en finger med i spillet i nabolandet, der maktapparatet tidligere var dominert av sunniminoriteten.
Saudi-Arabia anklager også Iran for å stå bak uroen i nabolandet Bahrain, der flertallet av befolkningen er sjiaer, samt Houthi-opprøret i Jemen, der en saudiledet koalisjon siden mars har bombet de iranskstøttede houthiene.
Ved å opprettholde konflikten med Iran, håper Saudi-Arabias kongefamilie også å hindre at den mister støtte i egen befolkning som følge av kampen mot de ytterliggående sunnimuslimene i IS.
Utnytter splittelse
Samtidig har også det iranske regimet sine svakheter, både på hjemmebane og i utlandet. Blant annet har landet brukt krig og splittelse til å sikre seg innflytelse i både Libanon, Irak og Syria.
– Irans rolle har alltid bygd på splittelser og brytninger i samfunnet, og ikke på regjeringsinstitusjoner. Det iranske prosjektet kan ikke overleve uten kriser, sier den libanesiske forskeren Ali al-Amin.
Det betyr at landet har en lang vei å gå for å bli ansett som en legitim og konstruktiv aktør i regionen.
– Iran er blitt en regional stormakt, men for å bli anerkjent som en regional stormakt, må landet definere sin rolle. De kan ikke opprettholde sitt nærvær i Syria og Libanon, fastslår den libanesiske kommentatoren Sarkis Naoum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.