Har du slitt med pin-koder når du skal sjekke selvangivelsen på nett, eller lurt på hvorfor ikke flere offentlige tjenester finnes på nettet? I dag kommer forhåpentligvis løsningen på begge problemene.
- Det skal bli som nettbanken, at du er vant til å bruke det. Slik er det ikke i dag, men det skal bli slik, mener Hans Christian Holte, direktør i Difi, som er ansvarlig for å koordinere utviklingen av statens nettjenester.
Nå åpnes nemlig statens elektroniske ID-portal, og den skal gjøre det mulig å velge én ID-løsning som fungerer på alle de offentlige nettjenestene. Faktisk kan kodebrikken du bruker i nettbanken snart også gi deg tilgang til alle offentlige tjenester, forutsatt at forhandlinger med bankene fører frem. Buypass-kortene fra Norsk Tipping kan også bli brukt.
Redning for NAV?
Målet er både å unngå totalt pinkode-kaos, og at dette skal åpne for en strøm av nye nettjenester. Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud håper de nye løsningene kan sette fart i bruken av selvbetjening via internett. Fordelene kan bli svært store for samfunnet.
- Hvis vi skal øke utgiftene mindre fremover, er det viktig at det offentlige effektiviserer med elektroniske løsninger, sier Aasrud til Dagensit.no.
Aasrud har selv erf#229 fra helsedepartementet og har sett at behover for folk blir stort. Hun er overbevist om at automatisering av en del oppgaver kan frigjøre folk til mer tjenesteproduksjon.
Behovet for nye løsninger er også stort i NAV.
- NAV har mye å hente på dette. De må finne effektive måter å jobbe på, med eldrebølge og mange andre utfordringer, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi, til Dagensit.no.
Den første nye tjenesten kommer allerede 28. november. Da skal 400.000 brukere kunne sjekke sine utbetalinger via nettet. Forhåpentligvis vil dette gjøre livet lettere for brukerne, og lette pågangen på NAVs personal når brukerne selv kan sjekke stadig flere opplysnignger - og gjøre endringer.
Kvelertak på utviklingen
Sikker elektronisk id har vært en flaskehals som har tatt kvelertak på utviklingen de siste fem årene. Dette har vært etatenes beste unnskyldning for ikke å lage nye netttjenester. Forrige fornyingsminister mente denne unnskyldningen nå var oppbrukt.
Les også: - Nå finnes det ingen unnskyldninger
Holte er helt klar på at det offentliges nettsatsing ikke ville hatt troverdighet uten at dette kommer på plass. Utviklingen har vært et lite mareritt, etter at moderniseringsminister Morten Meyer først satset på å bruke BankID. Etter lange forhandlinger strandet denne planen, og man måtte legge et helt nytt løp. Tilsammen har det gått fem år, men til gjengjeld har man fått en mer åpen løsning, der BankID kan brukes som en av flere ID-er. Poenget er at brukerne kan velge, og at de kun trenger én.
Holte tror vi har en del å glede oss til. Han viser til at elektronisk selvangivelse er et stort pluss, både for brukerne og Skatteetaten, og snart kan folk få flere slike opplevelser.
- Det kommer til å bli et ras av offentlige tjenester på nett de neste fem årene, spår han.
Han viser blant annet til helsesektoren som en viktig sektor, der elektroniske resepter er blant de store satsingene.
Slik fungerer det
Den viktigste nyheten i dag er utvilsomt ID-porten, som skal bli knutepunktet for tilgang til alle offentlige nettjenester. Denne skal gjøre det mulig å velge mellom ulike ID-løsnigner, og få tilgang til alle de offentlige tjenestene uten å huske flere pin-koder eller passord.
I utgangspunktet kan man kun bruke den offentlige eID-løsnignen MinID, men ikke på tjenester med aller høyeste sikkerhetsnivå, såkalt "nivå 4-sikkerhet". Dette kreves for tjenester som inneholder sensitiv informasjon, slik som mange helsetjenester.
Men slike løsninger kan trolig komme på plass etter jul. Staten fører nemlig forhandlinger med både BankID, som de fleste bankene benytter, Buypass, som er deleid av Norsk Tipping og lager deres tippekort, og Commfides Norge. Hvis forhandlingene fører frem en gang etter jul kan du trolig snart bruke tippekortet eller BankID-en din til å levere selvangivelsen eller kanskje til å se journalen din fra fastlegen eller sykehuset. Det kan kanskje høres tvilsomt ut å bruke tippekortet til dette, men Buypass har laget en solid sikkerhetsløsning for deres pengespill.
I 2011 skal dessuten staten komme med sitt eget ID-kort som vil fungere som pass innen Schengen og ha en chip for biometri og en offentlig utstedt eID. Dette vil kreve en egen smartkortleser for å fungere.
Kutt pin-kodene allerede i dag
Samtidig med nytt ID-knutepunkt lanseres en oppgradert versjon av MinID til versjon 3.0. Holte mener den nye versjonen er sikrere og mer brukervennlig
- De som bruker dette sjelden eller for første gang vil oppleve den mer som selvforklarende, sier han.
Brukervennligheten har hittil vært et problem.
- Det er vel flere av oss som har rotet med de pin-kodene. Jeg må alltid lete etter det kodebrevet, sier Aasrud.
Mange har brukt pinkoder sendt med posten for å levere selvangivelsen. Pinkoder må man fremdeles ha for å komme i gang med MinID, men når man har logget inn og registrert eget mobilnummer kan man siden motta alle nye koder på mobilen.
Sikkerheten er dessuten bedret ved at endringer i brukerprofilen vil utløse en sms-varsling. Dermed blir det vanskeligere å gjennomføre id-tyverier. For eksempel vil man varsles hvis en tyv endrer offerets postadresse for å kunne plukke ut verdier eller verdifull informasjon. Aasrud har fått demonstrert løsningen og er glad sikkerheten er hevet.
Økt bruk
Bedre ID har gitt vekst i bruken. Holte mener det har vært en bra vekst i antall tjenester man kan bruke MinID på. Så langt er 600 ulike tjenester på nett med MinID, både statlige og kommunale. Det har også gitt vekst i bruken.
- Det siste året er antall brukere doblet til 1,5 millioner, og selve bruken har økt 800 prosent, sier Holte.
Sjekk utvikingen i Norge sammenlignet med andre land, ifølge ny undersøkelse: Sakker akterut (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.