Jorden rundt på en snurr

Tekst
Cocktailkronikøren. Charles H. Baker brukte livet på å reise jorden rundt for å nedtegne oppskrifter på eksotiske cocktails og historiene rundt dem. Nå har oppskriftene og bøkene hans fått en renessanse

Cocktailkronikøren. Charles H. Baker brukte livet på å reise jorden rundt for å nedtegne oppskrifter på eksotiske cocktails og historiene rundt dem. Nå har oppskriftene og bøkene hans fått en renessanse

Tips for sommeren: Gift deg rik, slutt å jobbe, drikk deg rundt kloden. Ta gjerne med Charles H. Baker.

Luften var klam og stikkende da jeg gikk inn lobbyen på Eastern and Oriental Hotel i George Town, Malaysia. Datteren til en sjokoladebaron fra Singapore steg ut fra en sølvfarget Rolls-Royce og inn i sitt eget bryllup, i de magre skyggene sto et kobbel av portierer i safarihatter og knestrømper som et slags vimsete nikk til kolonitiden. En av dem geleidet meg taust, men velvillig til baren med dype skinnstoler og lang, mørk edeltrebar.

I barkartet lette jeg febrilsk etter en «Penang Cooler», en søtlig drink med ananasjuice og mynte. Ifølge den amerikanske forfatteren Charles H. Baker skulle den være den perfekte avrivning etter en svømmetur i det melkevarme Malakkastredet. Det var derfor jeg var kommet. En gang på slutten av 30-tallet satt Charles H. Baker her og drakk «Penang Cooler». Ingen drakk seg rundt kloden med større seriøsitet enn den amerikanske forfatteren. En gudbenådet dranker.

Colona Cooler
Drinken ble skapt etter at Baker havarerte utenfor kysten av Britisk Nord-Borneo og mirakuløst ble reddet i land til nærmeste bar. Drinken består av én del gin, én del italiensk vermut, en dash Angostura, en dash Amer Picon, en teskje Curacao og toppet med soda.

 

Fuktig livsverk

Charles H. Baker kom seilende inn i Malakkastredet i en tid med verdensomspennende depresjon og forbudstid i hjemlandet. Det var en forordning han hadde lite til overs for. «En anstendig beruselse beriker like mange liv som den truer. Den gir nytelse og gnist til like mange liv som den overskygger. Den inspirerer mer briljans i kunsten, musikken og litteraturens verden og i en ordinær, intelligent samtale, enn den tilslører,» skriver han boken i «Drinking Around the World».

Baker var den legendariske levemannen og mislykkede romanforfatteren som hvileløst reiste fra ytterkant til ytterkant av de europeiske kolonienes utposter. Han samlet cocktailoppskrifter og baranekdoter som var de sjeldne og uoppdagede arter, resultatet ble bøkene «The Gentleman’s Companion: Being an Exotic Drinking Book, Or Around the World with Jigger, Beaker and Flask», «Knife, Fork, and Spoon: Eating Around the World» og «The South American Gentleman’s Companion».

Til tross for at bøkene omtaler folk som for lengst er døde, hoteller og restauranter som har vært stengt i tiår og land som har skiftet navn, gjenutgis de nå. Og flere av drinkene hans skjenkes på noen av verdens fremste barer.

Old Fashioned
En drink som kan spores tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Favorittdrinken til Don Draper i tv-serien «Mad Men». Tradisjonelt lages den med en teskje sukker, fire–seks dråper Angostura og fire centiliter bourbon. Baker foretrakk den med rom i stedet.


 

Slaraffenliv

Charles H. Bakers egen oppskrift på det gode liv var like enkel som den var vanskelig: «Gift deg rikt, slutt å jobbe, se verden.» Før han nådde målet, solgte han maskinutstyr, åpnet en interiørbutikk i New York og forsøkte seg som livsstilsjournalist. Så fikk han jobb som skipsjournalist på luksusskipet «Resolute», ombord møtte han den 21-årige gruvearvingen Pauline Paulsen. De to giftet seg under et fuktig skipsanløp i Hong Kong. Baker foreslo så at de to skulle kjøpe seg en yacht og art deco-villa i Miami og bruke mesteparten av tiden på å reise jorden rundt i jakt på eventyr, interessante mennesker og eksotiske mat- og drikkeoppskrifter. Etter den dagen jobbet han aldri mer, men noterte nitid sine utskeielser.

De fleste hendelser i Charles H. Bakers liv ender i en drink. Etter en opprivende dag i Jerusalem, hvor en mann blir steinet ihjel i pausen på en fotballkamp og datteren til en arabisk venn blir knust under en sementblokk («nasty mess»), avreagerer han med en toddy bestående av cognac, Cointreau, tørr gin og sitronsaft (servert i et Manhattan-glass) på King David Hotel. På Ceylon deler han en drink med en «vidunderlig dilettant, som dessverre er i besittelse av barn og ansvar», noe som «pinefullt nok ikke gjør ham til noen morsom mann». I Peking lar han tankene sveive innom både Djengis Khan og kvinner, det eneste følget han har, er en «Broken Spur» servert i et håndgravert champagneglass. På sine reiser i Sør-Amerika møter han oljearbeidere «hvis vakre, lediggående og amorøse hustruer ønsker seg noe annet i livet enn det klamme, petroleumssmurte rotteracet». På Cuba mikser han Hemingway og tyrefekteren Sidney Franklins avskjedsdrinker før de reiser til den spanske borgerkrigen. Hendelsene, menneskene og fluidumets bestanddeler blir nedtegnet til mesterverket «The Gentleman’s Companion».

Remember the Maine
En klassiker fra Bakers hånd og må ifølge forfatteren behandles med respekt og røres med klokken. Én del whisky, en halv del italiensk vermut, to teskjeer kirsebærbrandy og en halv teskje absint.


 

Sunn livsholdning

På Eastern and Oriental Hotel i Penang tilbragte Baker dagene med «å skule på asiatiske kvinners former». Hotellet var Penangs eneste førsteklassehotell til langt inn på 60-tallet. Mary Pickford, Noel Coward, Rudyard Kipling og Somerset Maugham frekventerte hotellet. På Bakers tid ble Eastern and Oriental drevet av den legendarisk gjestfrie armeneren Arshak Sarkies, som på kveldene kom spaserende inn i baren med et whiskyglass plassert på toppen av sitt skallede hode.

I baren satt Baker, han hadde uendelig med tid og minimalt med bekymringer og stilte seg uforstående til den som ikke viet livet til å nyte en drink eller fem. «Alle som ikke stuper ut av en varm dyne etter ordre fra vekkerklokken, haster seg gjennom en barbering, en overilt frokost for å løpe til kontoret, blir – av årsaker ingen frisk sjel har kunnet forklare meg – sett på som udugelige og uten en sunn livsholdning,» skriver Baker.

Arshak Sarkies lot gjerne gjestene bo gratis, og da han døde av leversvikt, var hotellet forgjeldet og på konkursens rand. Nå er Eastern and Oriental gjenoppstått som en av Asias flotteste hoteller, barsjefen mikser en «Penang Cooler» og klager over at selv de kvinnelige gjestene har begynt å drikke øl i stedet for drinker.

Barbados Buck
Denne drinken kom til Baker mens han lå naken på en sukkerhvit strand og mimret om sine universitetsdager. Én del mørk rom, én del Bacardi, saften av en liten lime, én teskje sukker og fyll glasset med ingefærøl.


 

Skilsmissegrunn

St. John Frizell, innehaveren av Fort Defiance, en tilbakelent lokalbule i Red Hook, Brooklyn, rister sammen en «Colonial Cooler». Drinken ble til etter at Charles H. Baker havarerte med en seilbåt utenfor Sandakan på Borneo. Etter å ha blitt reddet av en innfødt med «g-streng og en vinfarget silkehatt», tok han seg forbi kirkegården, hvor de fleste var havnet på grunn av slangebitt eller giftige pilspisser, og videre til den britiske klubben. I baren, bak en utstoppet slange med hode på størrelse med en tennisracket, fant han italiensk vermut, Angostura, Curacao og Amer Picon. Det ble til en «Colonial Cooler».

– Mange av oppskriftene hans er ubrukelige. Noen av ingrediensene er umulige å finne, og bare halvparten av drinkene er gode, men Charles H. Baker lot aldri en dårlig oppskrift stå i veien for en god historie, sier St. John Frizell.

Besatt. St. John Frizell åpnet baren Fort Defiance i Brooklyn som en hyllest til Charles H. Baker. Møtet med cocktailkronikørens bøker forandret Frizells liv. I en monter bak ham står Bakers egen cocktailshaker

For St. John Frizell ble interessen for Charles H. Baker en besettelse.

– Jeg jobbet i et magasin i New York da jeg fikk en av Charles H. Bakers bøker – «The South American Gentleman’s Companion» – i gave. Den forandret på mange måter livet mitt, sier han.

– Charles H. Baker reiste over hele verden og observerte en universell sannhet: Alle interessante folk, sportsfolk, eventyrere, soldater, ingeniører, alle er glade i gode ting å spise, drikke og hvordan man lager det. Baker bruker mat og drinker til å fortelle gode historier om folk, han ble kjent med alle som var verdt å kjenne. Datteren hans fortalte at hun tilbragte barndommen med folk som Faulkner, Hemingway og Errol Flynn, sier St. John Frizell.

St. John Frizell bestemte seg for å reise i cocktailmesterens fotspor.

– Jeg tok med meg kona til stedene Baker hadde besøkt. Hun trodde jeg var gal, det var begynnelsen på slutten av ekteskapet vårt. Hun har alltid vært sjalu på Charles H. Baker. Da jeg kom hjem, innså så jeg at jeg måtte åpne en bar, sier St. John Frizell og mikser en «Remember the Maine», en drink Baker beskriver som «et tåkete minne fra en natt i Havanna under ubehagelighetene i 1933, hvor hver slurk ble punktert av bombene som detonerte på Prado eller lyden av tretoms granater avfyrt mot Hotel Nacional – tilholdsstedet for enkelte antirevolusjonære offiserer».

– Folk med interesse for cocktailkultur har en tendens til å være for opptatt av hva som finnes i glasset. Charles H. Baker drakk heller dårlige drinker med gode venner enn gode cocktails med dårlige venner, sier St. John Frizell.

På veggen bak oss, i en monter, står Charles H. Bakers egen cocktailshaker fra 30-tallet, svartlakkert, med formen til en tekanne og dekorert som en påfugl. Før kvelden er omme, har vi drukket oss gjennom et knippe av Bakers egenkomponerte drinker.

– Vi tar ting litt for seriøst. Charles H. Baker gjorde aldri den tabben, sier St. John Frizell.

Det eneste Baker tok på dypeste alvor, var cocktailen. For ham var den en like betydelig oppfinnelse som telefonen, ubåten, lyspæren, kjøleskapet og badekaret.

Pisco Apricot Tropical
En drink fra Bakers bok «South American Gentleman’s Companion», «oppdaget» på Lima Country Club I Peru. Tre deler Pisco, én del aprikosbrandy, én del hver av sitronjuice og ananasjuice toppet med en Angostura bitter.

 

Bakrusen

Charles H. Baker døde i Florida i 1987, 92 år gammel. Han drakk og skrev til siste åndedrag. Han skrev artikler om jakt, fiske og seiling i herremagasiner, mens hans eneste roman, «Lammets blod», ble slaktet av kritikerne. Hans neste forsøk i romankunsten, et 1000 sider langt manus, endte i papirkurven. Han var ambisiøs og ville bli en stor forfatter som sin gode venn Hemingway, det plaget ham til det siste at han aldri nådde målet.

– Han var en av de virkelig store amerikanske mat- og cocktailskribentene. En helgen.

Da jeg nevner Charles H. Bakers navn for den prisbelønnede kelneren Danny Valdez på The Regent Cocktail Club i Miami, lar han meg drikke gratis resten av kvelden. Neste kveld forsøker han å redde meg fra effektene av natten i forveien. Charles H. Bakers egen kur for den uunngåelige bakrusen var omstendelig og høyst uvitenskapelig. Skulle offeret være så tilsjasket at han eller hun besvimer, foreslår han følgende oppskrift: «Sett offeret på en stol med bena spredt, fest hendene bak nakken og press hodet så nær bakken som mulig for å få blodet tilbake til hodet. Kommer han ikke til bevissthet i løpet av fem minutter, løsne slipset og skjorteknappene, flytt ham til et åpent vindu, gi ham luktesalt, smør inn tinningen med etterbarberingsvann eller alkohol. Hjelper ikke det, kan en cocktail av varm melk med sennep og salt oppløst i varmt vann være redningen,» foreslår Baker.

På Regent Cocktail Club, med sine tunge skinnmøbler og den stadige maracaslyden av isbiter som knuses mot stål, gir Danny Valdez meg en «Hemingway Reviver», en av Bakers bitre reparasjonsdrinker.

– Faren er at den bare utsetter bakrusen, sier Danny Valdez og setter drinken på bardisken.

Les mer om mat og vin på Smak.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk