Slik blir du en sakemester

Tekst
Foto

Den japanske sakemesteren Yogoumon Ide gir sine beste tåd til hvordan nyte sake

Det er en av årets viktigste dager for sakebryggerimester Yogouemon Ide (57). I det lille bryggeriet hans i byen Kawaguchiko, i skyggen av det ikoniske Fuji-fjellet i Japan, er vinterens ladning av sake klar for å starte modningsprosessen. Ide spaserer mellom de store keramikktankene i bryggerihallen og trekker inn luktene av den oppvarmede saken. Det dufter søtlig av ris og alkohol.

– Ah! Når jeg kjenner denne lukten går tankene mine automatisk til et godt måltid. Jeg drikker ikke så mye sake selv, kanskje to-tre ganger i uken. Målet mitt er likevel at flere skal få øynene opp for den, sier han.

Glem alt du har lært

Nordmenn kjøper ikke mye sake. Vinmonopolet melder om spinkle 9000 solgte liter i året, et nivå som har ligget stabilt de siste fem årene. Til sammenligning ble det solgt 17,7 millioner liter hvitvin bare i fjor. Hva er det med japanernes nasjonaldrikk vi ikke har skjønt?

– I møte med sake er det viktigste å ha et åpent sinn. Du må nesten glemme alt du har lært om vin og øl, for du kan ikke forvente det samme av en sake, sier Anders Roås Stueland, varefaglig rådgiver i Vinmonopolet.

Sake lages av ris, gjær og vann. Risen vaskes og poleres flere ganger, avhengig av sakekvaliteten som ønskes. Så tilsettes gjærsopp, før saken etter hvert pasteuriseres og fylles på tanker for å modnes i vanligvis seks måneder.

– I motsetning til vin finnes det ikke noe syrlighet i sake. En vin kan gjerne ose av blomster eller sitrus, mens fra en sake kan det være vanskelig å få tak på noe lukt i det hele tatt. Den er mer forsiktig og delikat, og gir en bløt munnfølelse, sier Stueland.

I 2012 bestemte Vinmonopolet seg for at basissortimentet deres skulle inneholde flere saker enn bare fra de største japanske produsentene. Stueland og kollegene i Vinmonopolets sensoriske prøveinstans fikk i oppdrag å smake seg gjennom en skog av mindre sakeprodusenter.

– For japanerne tror jeg det betyr mye hvordan saken føles i munnen. Den har ingenting av vinens syre eller ølets bitterhet og kullsyre. Sake gir en rikere munnfølelse som kan minne om opplevelsen av å spise kjøtt og ost. Den kan føles rund og glatt, filosoferer Stueland.

Sakedebuterte som seksåring

Yogouemon Ides familie har drevet Kawaguchikos lokale sakebryggeri i over 300 år. Han fikk tidlig kjenne på konsekvensene av for mye sake. Som seksåring fikk han være med faren på en bryggerifest, og i et ubevoktet øyeblikk snek han til seg en kopp.

– De fant meg visst liggende i snøen utenfor bryggeriet, jeg ville kjøle meg ned fordi jeg hadde blitt så varm. Jeg husker dessverre ingenting av det selv, sier han.

I Ides sortiment finnes også ufiltrerte saker, lett gjenkjennelige på grunn av den bleke fargen. I denne typen sake har ikke alle ris- og gjærstoffene blitt filtrert bort. Ifølge Anders Roås Stueland i Vinmonopolet kan en ufiltrert sake være et fint sted å starte.

– Standardsaker kan sammenlignes med en vanlig dress – det er små nyanseforskjeller på søm og snitt, men de er stort sett like. Ufiltrerte saker er som en dress med mer farge. Ikke så fjollete som Moods of Norway, men noe opp i den gaten. Det er lettere å få tak i hva de smaker, sier han.

Slik drikker du sake som sakemesteren Yogoumon:

1. Drikk sake kaldt på sommeren og varmt på vinteren. Varm den opp ved sette sakekrukken i vannbad.

– For gamle folk som meg er det nydelig med litt varm sake når det er kjølig, sier Ide.

2. Drikk sake til mat. I motsetning til vin er ikke saken ment å matche smakene i maten, men heller rense munnen mellom munnfullene.

– Pass på å skjenke i sake til hverandre under måltidet. Det gir god kommunikasjon mellom gjestene, råder Ide.

3. Drikk sake mens du ser på noe fint. Japanerne er veldig opptatt av årstidene og naturen. Derfor finnes det egne ord for å nyte sake i forskjellige sammenhenger – når kirsebærblomstene blomstrer, når den første snøen faller, når det er fullmåne.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk