Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Svaksynt 104-åring reddet Portugals vinskatt

Tekst
Foto
Sintra, Portugal
Varmeteppet. I det kjølige kystklimaet nord for Lisboa gjør sanden det mulig å modne den særegne ramisco-druen tilstrekkelig til å skape en makeløs vin

Varmeteppet. I det kjølige kystklimaet nord for Lisboa gjør sanden det mulig å modne den særegne ramisco-druen tilstrekkelig til å skape en makeløs vin

Europas vestligste vinfamilie. Far og sønn Baeta drømmer om å kjøpe noen små sandlapper for å dyrke egne ramisco-druer, høye priser gjør det vanskelig

Europas vestligste vinfamilie. Far og sønn Baeta drømmer om å kjøpe noen små sandlapper for å dyrke egne ramisco-druer, høye priser gjør det vanskelig

Colares på den portugisiske rivieraen er vinregionen som nektet å dø.

I en ombygd gammel stall i Sintra-fjellenes skråning, mellom store tanker og tønner, løftes lokket av en liten metalldunk.

– Kan du kjenne det, spør António Figueiredo (33).

– Den lukter som Ginjinha, en moden Ginjinha.

Lukten som minner om den portugisiske likøren laget av sure kirsebær, siver opp av den lille metaltønnen, og er forførende i all sin flyktige, nærmest balsamiske ­karakter. De få literne i dypet av metallet utgjør den beskjedne kvoten av 2007 rød colares til produsenten Casal Santa Maria. Figueiredo senker en ­«pipette» forsiktig ned i dypet og fyller glasset.

Fakta: Colares

Vinregion i nasjonalparken Sintra-Cascais nord for Lisboa

Under storhetstiden mellom 1930–1950 ble det årlig produsert én million liter colares i året. Nå lages det rundt 30.000 liter.

Colares DOP består nå av 20 hektar med druer dyrket i sandjord.

Rød colares er laget av druetypen ramisco (minst 80 prosent). Den hvite er laget av malvasia de colares. Rød colares gjennomgår lang modning på store tønner laget av brasiliansk treverk.

Vinen lages hos landets eldste vinkooperativ, ­Adega Regional Colares (1931). Kooperativet har også sitt eget merke, ­Arenae. Andre vinhus som selger colares er Viúva ­Gomes, Beira Mar, Casal Santa Maria og Fundacao Oriente.

På grunn av det sandhol­dige jordsmonnet over­levde colares vinlusen phylloxeras herjinger med vinmarkene fra slutten av 1800-tallet. Produksjonen nå er mer truet av eiendomsutbyggere nord for hovedstaden.

– Dette er gullet. Dette er smaken av vin for oss, en vin som har smakt akkurat slik i over 1000 år, lukten av vinglasset hjemme hos våre bestefedre. ­Følelsen av tradisjon, sier vinmakeren.

samvirkelaget

Colares-vinen har overlevd til tross for utallige angrep utenfra – og ­historieløs igno­­ranse innenfra. Først ble den gamle vinen – som kan spores tilbake til romerne – redningen da ­Portugals vinmarker, som ellers i Europa, ble angrepet av vinlusen phylloxera mot slutten av 1800-tallet. Lusen som tok livet av vinplantene ellers på kontinentet, trivdes nemlig ikke i sand.

Da naboregionene igjen fikk stablet produksjonen på bena, kom forfalskningene. Druer og vin ble solgt som colares, selv om de kom fra helt andre steder. Bøndene så behovet for beskytte sin vinregion og grunnla kooperativet Adega de Colares i 1931.

Syv år senere kom loven som sa at all vin med Colares-navnet skulle lages og kontrolleres bak murene til den hvite bygningen ved utkanten av landsbyen Colares.

– Det skulle være et produksjonsmonopol, men ikke et salgsmonopol. Kooperativet solgte vin til tolv ulike vinhus. Av disse jobber to fremdeles med oss. De andre er borte. Noen er ennå i vinmarkedet, som storprodusentene Real Compania Velha og José Maria Da Fonseca – men uten colares, sier Fransisco Figueiredo (39), Adega de Colares’ vinsjef.

I gullalderen på 1940- og 1950-tallet var det 550 dyrkere av druer i Colares. Produksjonen var på over én million liter. Vinmarksarealet var på hele 1100 hektar. Nå er det 45 dyrkere igjen fordelt på rundt 20 hektar. Fem vinhus selger noen få tusen årlige flasker med rød og hvit colares, inkludert kooperativets eget merke Arenae.

Hva var det egentlig som skjedde med vinen fra Colares?

Eiendomspress. Vinregionen Colares har mistet mange av sine beste vinmarker til ferieboliger. Nå har nasjonalparken Sintra-Cascais gjort det vanskeligere å få godkjent utbygging

Eiendomspress. Vinregionen Colares har mistet mange av sine beste vinmarker til ferieboliger. Nå har nasjonalparken Sintra-Cascais gjort det vanskeligere å få godkjent utbygging

vin eller hus

– Alle disse husene du ser rundt vinmarkene nå, fantes ikke. Langs denne korte kyststripen var det bare små landsbyer med noen få hus, sier Fransisco Figueiredo.

Folk ville ikke drikke colares, det ble sett på som en «vanskelig» vin, en vin som krever kunnskap. Colares er en vin for kjennere

FRANSISCO FIGUEIREDO — vinsjef, Adega de Colares

– For to år siden vokste det druer der, sier vinsjefen, og peker mot et moderne feriehus med rette vinkler og store glassvinduer.

Figueiredo forteller at produksjonen på den portugisiske rivieraen falt spesielt mye på 1960- og 1970-tallet, og at 90 prosent av vinmarkene ­forsvant – jordeiere solgte ut til eiendomsutvikling. Prisene på eiendom har vært – og er – skyhøye i området.

– Prisen har vært i utakt med landbruket og vinens interesse. I tillegg gikk vinen av moten. Folk ville ikke drikke colares, det ble sett på som en «vanskelig» vin, en vin som krever kunnskap, sier Figueiredo.

Nedenfor palassene i Unesco-oppførte Sintra er vinsjefen for Portugals eldste vinkooperativ på inspeksjonsrunde. Han bykser over en lav mur av runde steiner og lander i dyp finkornet sand.

– Sanden er et varmeteppe som gjør at ramisco-druene modner tilstrekkelig til å bli vin, sier Figueiredo.

Rundt ham ligger små sandflekker delt opp av vindskydd og lave steinmurer. Vinplanter krypende over sanden med et dekke av grønne blader.­­ Figueiredo sender et bekymret blikk ned på det han kaller «et levende 130 år gammelt monument av en plante»: en oase av blader, blomster og lyng rundt en tykk, mørk stamme i den ellers knusktørre ­sanden.

Upodet. Vinplantene i Colares plantes i leirjorden mange meter under sanden. Sanden over sørger for varme og beskytter mot vinlusen phylloxera. Denne planten er 130 år gammel

Upodet. Vinplantene i Colares plantes i leirjorden mange meter under sanden. Sanden over sørger for varme og beskytter mot vinlusen phylloxera. Denne planten er 130 år gammel

– Vi har aldri hatt så mye meldugg, sier Figueiredo, men vinsjefen var adskillig mer bekymret for ti år siden.

– Jeg trodde vinregionen kom til å forsvinne helt.

vin i banken

«Armazem de vinhos Viuva Gomes 1808» står det på en lysegrønn flisvegg i sentrum av Almoçageme mellom Colares by og Sintra.

José Baeta (55) er en gråsprengt herremann med klar stemme.

– Dette er den vestligste vinregionen på det europeiske fastlandet, og dette er den vestligste kjelleren, slår han fast, og setter frem en serie med rødt innhold på den lakkerte butikkbenken.

På flaskene står det 1931, 1934, 1965 og 1969.

Modent vidunder. Vinen kan oppleves kantete og syrlig i sin ungdom. Innholdet fra 1999 har fremdeles faste tanniner, god syre og rikelig 
                      med rød fruktkarakter

Modent vidunder. Vinen kan oppleves kantete og syrlig i sin ungdom. Innholdet fra 1999 har fremdeles faste tanniner, god syre og rikelig med rød fruktkarakter

Myk alderdom. Vinhuset Viuva Gomes selger moden colares tilbake til 1931. Fra årgang 1999 er vinen tappet på halvlitersflasker. Familien ville ikke øke prisen, så de gikk ned på størrelsen

Myk alderdom. Vinhuset Viuva Gomes selger moden colares tilbake til 1931. Fra årgang 1999 er vinen tappet på halvlitersflasker. Familien ville ikke øke prisen, så de gikk ned på størrelsen

– Ramisco-druens tykke skall og store druesteiner, kombinert med det faktum at dette er et svært kjølig og fuktig klima – ofte med temperaturer 15 grader kaldere enn i Lisboa – gir en vin med mye tanniner og høy syre. Det er nettopp dette som gir vinen dens lange liv. Rød colares er nesten umulig å drikke når den er ung, den trenger tid, sier Baeta, som sammen med sønnen Diogo driver familieselskapet.

I tillegg til å tappe hvit og rød colares-vin fra ­kooperativet, lager de noen få tusen flasker vin av druer dyrket på leirjord – den harde jorden.

– Men det er dette som er «banken» vår, sier ­Diogo Baeta (28).

Familien Baeta kjøpte Almoçageme-kjelleren i 1988, og har nå den største samlingen av moden ­colares-vin.

– Den forrige eieren hadde kjøpt opp vin fra andre kjellere under den portugisiske revolusjonen i 1974 – og så lukket døren, sier Diogo Baeta.

I «banken» ligger det 190 flasker igjen av rød cola­res 1931. José Baeta går rundt med en liten drøm.

– Jeg ønsker å kjøpe litt vinmark på sandjord slik at vi kan lage litt mer colares.

Er det ikke viktigere å redde en av verdens mest unike viner, enn å ha flere feriehus nord for Lisboa?

JOSÉ BAETA – vinmaker

Men selv om presset i eiendomsmarkedet nå stort sett er over på grunn av landets økonomiske krise, og restriksjoner satt av nasjonalparken Sintra-Cascais, er dette svært vanskelig å gjennomføre, hevder Baeta og rister på hodet.

– Bøndene blir eldre, og det er ikke alltid neste ­generasjon vil fortsette med det krevende jordbruket. Vi prøver å finne noen jordlapper med sand vi kan kjøpe, men folk er trangsynte. Vi forhandler og prøver å forklare at utbygging er umulig på grunn av naturparken.

– Er det ikke viktigere å redde en av verdens mest unike viner, enn å ha flere feriehus nord for Lisboa? Vi får bare være tålmodige, som kineserne, sier Baeta.

Det er likevel tegn til bedring i vinsituasjonen langs strendene og klippene nord for den portugisiske hovedstaden.

Tidene snur. Vinsjefen på landets eldste vin-kooperativ gleder seg over at det nå er mer vinmark på sandjord i Colares enn for fem år siden. Siden bøndene sliter med 
                      å selge til boligutbygging, begynner de å dyrke druer igjen

Tidene snur. Vinsjefen på landets eldste vin-kooperativ gleder seg over at det nå er mer vinmark på sandjord i Colares enn for fem år siden. Siden bøndene sliter med å selge til boligutbygging, begynner de å dyrke druer igjen

Gammelt treverk. Colares modnes flere år i store eiketønner laget av brasiliansk treverk, og ofte et år i godt brukte franske barriques. Det eldste treverket i Beira Mars kjeller stammer fra 1885

Gammelt treverk. Colares modnes flere år i store eiketønner laget av brasiliansk treverk, og ofte et år i godt brukte franske barriques. Det eldste treverket i Beira Mars kjeller stammer fra 1885

Fuktig ved havet. I kjelleren under den gamle stallen på eiendommen Casal Santa Maria modnes vin laget av druene pinot noir, touriga nacional og merlot

Fuktig ved havet. I kjelleren under den gamle stallen på eiendommen Casal Santa Maria modnes vin laget av druene pinot noir, touriga nacional og merlot

AMERIKANSK REDNING

Det var amerikanske vinhandlere som først plukket colares opp av sumpen igjen, ifølge Fransisco Figueiredo, kooperativets vinsjef. Han åpner døren inn til kjelleren. En lang, mørk gang bestående av nakne vegger og store velpleide vintønner bygget av brasilianske tresorter på 1940-tallet.

Hvis noe er hjertet i denne lille vinregionen, er det dette.

– To amerikanske vindistributører kom til Portugal for fem år siden og ville se Colares. Jeg viste dem vinmarkene og tok dem med inn hit for å smake ­vinen – og «business was done».

– Syre, friskhet og tanniner er ikke lenger like avskrekkende. Vi eksporter til USA og Skandinavia. Til markeder som ser etter annerledes viner, viner med historie laget av unike druer. I Portugal er det også en økende interesse for ukjente regioner som oss. Nå er jeg optimist igjen, regionen har begynt å vokse, sier kooperativsjefen.

Han forteller at landeiere som har innsett at eiendomsinvestorer ikke dukker opp igjen med det første, har begynt å plante druer på sine forfalne marker igjen.

Regionens hjerte. Bak de tykke murene til Adega Regional de Colares lages vinen før den fordeles videre til vinhusene som gjør den siste delen av modningen i sine kjellere

Regionens hjerte. Bak de tykke murene til Adega Regional de Colares lages vinen før den fordeles videre til vinhusene som gjør den siste delen av modningen i sine kjellere

Fremsynt 104-åring. Baron von Brummer har skapt ny blest i Colares etter at han som 96-åring begynte å plante andre druer som riesling, sauvignon blanc og pinot noir i den leirholdige jorden oppe i høyden under Sintra-fjellet

Fremsynt 104-åring. Baron von Brummer har skapt ny blest i Colares etter at han som 96-åring begynte å plante andre druer som riesling, sauvignon blanc og pinot noir i den leirholdige jorden oppe i høyden under Sintra-fjellet

baronens buskevekster

Mye av den nye oppmerksomheten rundt vinene fra Colares tilskrives baron Bodo von Bruemmer (104). I en alder av 96 år begynte baronen å anlegge vinmarker på den harde leirjorden rundt eiendommen. Han plantet druer som riesling, chardonnay og pinot noir.

– Han skal ha full oversikt og vite hva som skjer til enhver tid – og hva vi kan gjøre fremover, sier António Figueiredo, vinmaker og baronens høyrehånd.

Bruemmer gjorde karriere som bankmann i Zürich, før han lang tid senere ville finne en eiendom som hans kone kunne hvile på – da han selv trodde han lå for døden på grunn av kreft. Han overlevde og plantet 3000 rosebusker for sin kone – i tillegg til vinplanter.

– I denne regionen har folk alltid ment at den harde jorden er opphavet til en rimelig vin. Vi har nå vist at man lager fantastiske ting her, bare se utover, sier Figueiredo, og gestikulerer ut mot havet.

– Når nordavinden kommer med full styrke, er den full av salt og mineraler. Når druene puster gjennom sine porer, absorberer karbondioksid og frigjør oksygen, kommer noen av disse saltene og mineralene inn i druene. Det kalde atlanterhavsklimaet er perfekt for disse druene, sier Figueiredo.

– Først var det et sjokk når vi kom med disse vin­ene. De var for syrlige og tørre. Folk ville ikke ha dem, så kom internasjonal anerkjennelse, priser. Da var det annerledes. Er det én ting vi ikke er redde for her, så er det syre. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner