Rekkehus

Tveteråsen

ulsrud

I en serie presenterer vi nabolag der det bor uvanlig mange arkitekter.

Hva skaper et godt sted å bo?

Rekkehus

Tveteråsen

ulsrud

I en serie presenterer vi nabolag der det bor uvanlig mange arkitekter.

Hva skaper et godt sted å bo?

Rekkehusene på Tveteråsen er både sosiale og innesluttede. Kanskje er det derfor de er blitt så populære.

betongmuren som omkranser hageflekken er dekket av mose. Et grønt lag over den grå, ruglete rammen utenfor rekkehuset på Ulsrud i Oslo.

– Det er som et bilde som forandrer seg, sier arkitekt Tina Hasaas (41).

Den originale muren fra 1960-tallet var en av tingene hun og samboeren, Marius Rohdin Karlsen (42), falt for ved huset de kjøpte for syv år siden. At den ikke var fikset på, men sto der stødig, preget av tiden som har gått. Muren endrer farge med vær og årstid. Når det regner kan den være svart, om sommeren tørr og lysere, delvis dekket av klatreplanter.

– Det er sånt som arkitekter synes er fint, sier Hasaas.

tekst Benedicte Ramm

foto Sigurd Fandango
video Kjetil Skårdal Andersen

6.november 2019 – ulsrud

tekst Benedicte Ramm foto Sigurd Fandango

video Kjetil Skårdal Andersen

6.november 2019 – ulsrud

forskjøvet. Boligområdet Tveteråsen ligger på Ulsrud øst i Oslo, «på et vakkert skogkledd område», som det sto i salgsprospektet fra 1967. De 204 rekkehusene ligger helt inntil Østmarka. Men marka vil liksom ikke stoppe helt, den har sneket seg inn mellom de lyse husrekkene: Høye furuer, bjørketrær og knauser blant boliger, lekeplasser og smale gangveier.

– Når det er grønt, er det litt som å komme til en italiensk landsby, sier Tina Hasaas. 

Hun er til daglig ansatt ved arkitektkontoret Gasa, som jobber mye med å tegne skoler. Marius Rohdin Karlsen er seniorrådgiver i Redd Barna. Denne dagen er Hasaas hjemme med Vega (6), som hadde feber på natten. Seksåringen sitter på gulvet, brede planker fra Dinesen i lys douglasgran, og bygger Lego.

Samboeren var på trilletur i pappapermisjon med eldstedatteren da han oppdaget Tveteråsen. De ventet til det kom noe for salg, var på et par visninger og bød på ett hus før de fikk kjøpt dette. Det kom mange på visningen, men kanskje ble de andre skremt av at det var så mye som måtte gjøres. 

Selgeren hadde bodd her siden huset ble bygget på slutten av 1960-tallet. Veggene var gulnede, en hund hadde skrapet opp her og der, rommene var mørke og trange.

Men det var noen grunnleggende kvaliteter både ved huset og ved området de umiddelbart likte: Beliggenheten rett ved marka. Fellesområdene, lyset. At husene er plassert i forhold til det eksisterende terrenget. Noen hus ruver høyere enn andre, noen har kjeller, andre ikke. Trær og knauser har fått stå.

– Sånt hadde man aldri gjort i dag. Nå er det bare å skrelle tomten. Her kan du se fjell ligge oppe i dagen. Det gidder man ikke ta hensyn til i dag, sier Hasaas.

HER BOR

Tina Hasaas (41), arkitekt hos Gasa, og Marius Rohdin Karlsen (42), seniorrådgiver i Redd Barna, med døtrene Vega (6) og Andrea (9).


Rekkehus over tre etasjer på 128 kvadratmeter, med fire soverom.


Flyttet inn i 2012.

HER BOR

Tina Hasaas (41), arkitekt hos Gasa, og Marius Rohdin Karlsen (42), seniorrådgiver i Redd Barna, med døtrene Vega (6) og Andrea (9).


Rekkehus over tre etasjer på 128 kvadratmeter, med fire soverom.


Flyttet inn i 2012.

De hvite, kubiske husene ligger ikke kant i kant på en rett linje ved siden av hverandre. De er litt forskjøvet, ikke bare i høyden, men også i forhold til hverandre på rekkene.

– Det er noe av det som er fint. Hadde disse husene ligget på samme linje, ville vi sittet og drukket kaffe ved siden av hverandre. Det er ikke så mange som skjønner at et par meter har så stor betydning. Som ser verdien i at man bryter opp volum, sier Hasaas.

Det kan i hvert fall være vanskelig å få utbyggere til å se den verdien, mener hun. For en yttervegg er dyrere enn en innervegg. Og ethvert sprang som gjøres i forhold til en rett linje, gir mer yttervegg – og det koster mer.

Nå bygges husene gjerne smale og lange, for å utnytte tomten mest mulig og for å unngå de dyre ytterveggene.

– Da blir det mer mørkt areal, sier Tina Hasaas. 

Hun går ut i gangen, til en dør inn til et lite toalett. Lyst og blått, nyoppusset, med vindu og grønne planter i den dype vinduskarmen. Vindu på badet er en luksus i nye boligprosjekter, ifølge Hasaas. 

– Det lyset fra vinduet gjør så mye. Når solen kommer inn klokken seks om morgenen her, da vet jeg at det er sommer.

ArkitektenesHjem_0319_0050.jpg

priset. Bak utbyggingen av Tveteråsen sto entreprenør og murmester Trygve Brudevold (99). Den da nyutdannede arkitekten Bengt Espen Knutsen (86) fikk oppdraget med å lage reguleringsplan sammen med arkitekt Andreas Hølaas, og Knutsen tegnet husene.

I 1969 fikk Knutsen Sundts premie for arkitektonisk fremragende privatbygninger i Oslo for arbeidet med Tveteråsen.

– Det er en av de prisene jeg er litt glad for. Jeg har fått den to ganger, sier Knutsen.

Den andre gangen var for murboligen i Lyder Sagens gate på Fagerborg i Oslo, som han tegnet sammen med faren, arkitekt Knut Knutsen (1903–1969), til designer Tias Eckhoff.

– Tveteråsen var et av de første boligområdene som var enhetlig og med høy utnyttelsesgrad. Begrepet «tett lav» kom inn i språket på denne tid, sier Knutsen.

trygghetsfølelse. På Tveteråsen er det ingen fjernkontrollstyrt carport foran huset eller oppvarmet garasje i kjelleretasjen. Stikkveiene er så smale at det ikke er plass til å parkere der. Helt bevisst. Biler skal parkeres i et sentralt parkeringshus.

«Om dette for enkelte skulle fortone seg som en ulempe, må det i tilfelle vurderes mot den trygghetsfølelse og ro som alle beboerne vil nyte godt av», sto det i prospektet fra 1967, fremtidsrettet i en tid som ellers omfavnet bilismen.

Arkitektene Søren Sandved (43) og Karen Marie Ilstad flyttet til Tveteråsen i 2012. De trivdes «ekstremt godt», men valgte etter tre år å flytte til hans hjemby, Haugesund, for å være i nærheten av et sett besteforeldre og bytte 109 kvadratmeter rekkehus mot 240 kvadratmeter enebolig med havutsikt. 

– Som vestlending er jeg vant med utsikt til havet. Det er en kostbar affære å ha i Oslo. Men et godt alternativ er å bo ved skogen. Det er bare et par hundre meter, så er du i Østmarka, med alle vannene som er der. Og med ulv, sier Sandved. 

– Det var ganske fint.

Boligen i seg selv var også fin, det var et lyst og praktisk rekkehus, som Bonytt til og med laget en reportasje om. De to arkitektene kjøpte huset av en arkitekt og solgte også videre til en arkitekt. 

Men først og fremst var det hele området som hadde så høy kvalitet, mener Sandved. Det sentrale parkeringsanlegget i midten og et mer eller mindre bilfritt område hvor de trygt kunne slippe barna ut.

– Kjører en for fort inn på området, blir en refset ganske hardt, sier han. 

tveteråsen


Ulsrud i Oslo.

Bygget 1964–1968.

Tegnet av arkitekt Bengt Espen Knutsen (86).

Tildelt Sundts premie i 1969.

204 rekkehus og tre fireetasjes blokker.

priset. Bak utbyggingen av Tveteråsen sto entreprenør og murmester Trygve Brudevold (99). Den da nyutdannede arkitekten Bengt Espen Knutsen (86) fikk oppdraget med å lage reguleringsplan sammen med arkitekt Andreas Hølaas, og Knutsen tegnet husene.

I 1969 fikk Knutsen Sundts premie for arkitektonisk fremragende privatbygninger i Oslo for arbeidet med Tveteråsen.

– Det er en av de prisene jeg er litt glad for. Jeg har fått den to ganger, sier Knutsen.

Den andre gangen var for murboligen i Lyder Sagens gate på Fagerborg i Oslo, som han tegnet sammen med faren, arkitekt Knut Knutsen (1903–1969), til designer Tias Eckhoff.

– Tveteråsen var et av de første boligområdene som var enhetlig og med høy utnyttelsesgrad. Begrepet «tett lav» kom inn i språket på denne tid, sier Knutsen.

trygghetsfølelse. På Tveteråsen er det ingen fjernkontrollstyrt carport foran huset eller oppvarmet garasje i kjelleretasjen. Stikkveiene er så smale at det ikke er plass til å parkere der. Helt bevisst. Biler skal parkeres i et sentralt parkeringshus.

«Om dette for enkelte skulle fortone seg som en ulempe, må det i tilfelle vurderes mot den trygghetsfølelse og ro som alle beboerne vil nyte godt av», sto det i prospektet fra 1967, fremtidsrettet i en tid som ellers omfavnet bilismen.

Arkitektene Søren Sandved (43) og Karen Marie Ilstad flyttet til Tveteråsen i 2012. De trivdes «ekstremt godt», men valgte etter tre år å flytte til hans hjemby, Haugesund, for å være i nærheten av et sett besteforeldre og bytte 109 kvadratmeter rekkehus mot 240 kvadratmeter enebolig med havutsikt. 

– Som vestlending er jeg vant med utsikt til havet. Det er en kostbar affære å ha i Oslo. Men et godt alternativ er å bo ved skogen. Det er bare et par hundre meter, så er du i Østmarka, med alle vannene som er der. Og med ulv, sier Sandved. 

– Det var ganske fint.

Boligen i seg selv var også fin, det var et lyst og praktisk rekkehus, som Bonytt til og med laget en reportasje om. De to arkitektene kjøpte huset av en arkitekt og solgte også videre til en arkitekt. 

Men først og fremst var det hele området som hadde så høy kvalitet, mener Sandved. Det sentrale parkeringsanlegget i midten og et mer eller mindre bilfritt område hvor de trygt kunne slippe barna ut.

– Kjører en for fort inn på området, blir en refset ganske hardt, sier han. 

tveteråsen


Ulsrud i Oslo.

Bygget 1964–1968.

Tegnet av arkitekt Bengt Espen Knutsen (86).

Tildelt Sundts premie i 1969.

204 rekkehus og tre fireetasjes blokker.

fort ut. Det er et sosialt sted, dette. Julegrantenning, dugnader, uformelle treff ved lekeplassen som annonseres på en lukket Facebook-gruppe, og utenfor inngangen er det lett å komme i prat med naboer. 

– Hvis vi har tenkt å finne på noe en søndag, må vi forte oss ut, så det ikke rekker å komme noen på døren. Ungene løper ut og inn, og du vet ikke hvor mange du har til middag, sier Tina Hasaas. 

Men arkitekturen bidrar til at det går an å være for seg selv, også ute.

– Jeg føler du har den sosiale siden foran, og så har du en veldig privat hage bak. Så du trenger ikke være sosial om du ikke vil. Når vi er lei av å snakke med naboene, kan vi gå i hagen, sier Hasaas og smiler.

På utsiden av hagemuren er det fellesområder med frukttrær og bærbusker. Rips, solbær og stikkelsbær. De deler beboerne på, alle kan komme og plukke. Beboerne har ansvar for grøntområdet utenfor sitt hus, til nærmeste vei.

– Det er en av kvalitetene her. At man kan dele på ting, sier Hasaas. 

Det er et syn som tidligere Tveteråsen-beboer Søren Sandved deler. 

– Det husker jeg som en stor glede, å gå rundt med barna og plukke plommer. På vei til barnehagen kunne en plukke mark-
jordbær. Det er en egen form for naturidyll. Etter middagen var desserten å gå ut og plukke plommer.

Nå bor han med familien i et etablert eneboligområde i Haugesund. Det er like mye planter og gress der, men fellesskapsfølelsen mangler. 

– Den finnes andre steder i Haugesund. Men her er det mer sånn at «her bor jeg og du er naboen». En bor mer tilbaketrukket. En kan gjøre mer som en vil, trenger ikke ta hensyn. På godt og vondt. 

grammatikk. – Jeg synes på mange måter vi fikk til noe bra. Men jeg skulle ha tegnet mulige utvidelser, for det er blitt gjort mye rart der, sier arkitekten som tegnet Tveteråsen, Bengt Espen Knutsen. 

– Jeg er i grunnen opptatt av at ting skal kunne endres og utvides, for å få et levende miljø. Men man må følge grammatikken når man utvider, sier Knutsen. 

Tveteråsen er ikke et strengt regulert borettslag, bare parkeringshuset og fellesområdene eies i fellesskap gjennom et aksjeselskap. Beboerne er selveiere, de eier hver sin enhet, og derfor har det vært gjort mange varianter av tilbygg og ombygginger. Eller som arkitekt Tina Hasaas kaller det: Mye «hummer og kanari».

– Men husene er veldig robuste. De tåler litt av hvert. De er så sterke i seg selv, synes hun. 

tøff. Tveteråsen ble ikke helt som Bengt Espen Knutsen hadde ønsket og tegnet det. Han tegnet husene for «elementbyggeri», det vil si at de skulle bygges i lettbetong. Utbygger Brudevold ville i stedet ha en annen løsning: trehus forblendet på utsiden med mexistein, en slags kjemisk satt sementstein med hvit farge.

– Det var ikke akkurat det jeg syntes var det beste. Så jeg fikk brynt meg som ung arkitekt, sier Knutsen og ler.

I utbyggingen hørte det med leilighetsblokker, som Knutsen i sitt forslag tegnet ganske slanke og med luft mellom seg, så man fra rekkehusene bak skulle kunne se gjennom dem. 

– Men så fant utbygger ut at det ble for dyrt. Han ville slå dem sammen. Da sa jeg takk for meg. Jeg ville ikke være med på det. 

Men Knutsen har snakket med flere arkitekter som bor på Tveteråsen, og som er «veldig fornøyd». 

– Jeg har vært der oppe og gått litt rundt. Det ser ut som folk har det bra der.

Eller som det står i boligannonsene: Et område «med høy trivselsfaktor». Det siste året er oppussingsobjekter på Tveteråsen blitt solgt for fra 7,1 millioner kroner. Renoverte rekkehus med god intern beliggenhet, mot marka, har gått for rundt ti millioner kroner. 

enkelt. Da de kjøpte rekkehuset, var kjøkkenet et trangt, mørkt rom. Hasaas og samboeren rev vegger, åpnet opp, nå er stuen og kjøkkenet et stort, lyst rom med peis og plassbygde hyller. Gangen har fått vegger kledd i finér og støpt betonggulv. Annen etasje gjenstår, men må vente. Det funker som det er.

– Jeg liker at det er såpass lite, sier Tina Hasaas. 

– Når jeg støvsuger, trenger jeg bare bruke én kontakt.

Noen ganger kan hun og mannen savne en kafé, muligheten til å kjøpe en god kaffe på hjørnet. Men byen er ikke langt unna, 20 minutter med t-banen, og kaffen på markastuen Rustadsaga er god, den òg. Stort hus med stor eplehage lengter hun ikke etter. 

– Det er enkelt å leve her, på en måte, sier hun. 

Og epler er det på fellesområdet. d2

Her bor arkitektene

De tegner andres hjem, skoler, kontor og sykehus. Men hvor vil arkitektene selv bo? D2 har funnet noen boligprosjekter der mange arkitekter bor.

Borgenbraten_0519_0121.jpg

kommer

Trondhjems kooperative boligselskap 

trondheim


d2.no/herborarkitektene

Giskehagen

smestad