Finansminister Sigbjørn Johnsen har gjort en liten innstramming i skattene til oljeselskapene. Det har satt oljenæringen og dens store hær av kommunikasjonsrådgivere og lobbyister i aksjon.
Denne uken varslet Statoil-sjef Helge Lund at ett av de største funnene som er gjort på sokkelen de siste årene, Johan Castberg-feltet som er porten til Barentshavet, kanskje ikke blir bygget likevel. Uken før maste Lund seg til et møte med Stortingets finanskomité. Og uken før det igjen skrev sjefene i 15 store oljeselskaper på norsk sokkel et innlegg i Dagens Næringsliv der de advarte mot store konsekvenser av den beskjedne skatteendringen.
«Det tar tiår å bygge opp troverdighet om stabile rammevilkår, men det tar bare én beslutning å rive den ned igjen,» skrev de høytidelig.
Men det gjelder også for oljeselskapene selv.
Les også: Giske: - Oljebransjen overdriver
Jeg husker første gang Statoil lurte meg som ung journalist. Da avviste selskapet at det var noen overskridelser i det hele tatt på raffineriet på Mongstad. Det endte med en overskridelse som kostet daværende konsernsjef Arve Johnsen jobben.
Ett tiår senere skulle Statoil delprivatiseres. Da fortalte selskapet norske politikere at dersom selskapet fikk overta alle feltene staten eide direkte gjennom SDØE, så ville den samlede verdien av Statoil og SDØE ved et trylleslag bli 200 milliarder større enn summen av verdien av dem hver for seg var. Begrunnelsen var vanskelig å trenge gjennom. Kanskje ikke så rart siden den var pinlig tynn, basert på urealistiske drømmer eller rent vås alt ettersom man ser det.
Best husker jeg den intense kampen for skattelettelser i 2003–2004. Da fortalte oljeselskapene, med Hydro i spissen og Statoil på laget, at dersom de ikke fikk store lettelser i skatten, ville aktiviteten på norsk sokkel stoppe opp. Lobbykampanjen var nærmest uten sidestykke med én til én samtaler på Stortinget, mobilisering av ordførere, fagbevegelse og andre næringer og rapporter på hundrevis av sider.
Daværende finansminister Per-Kristian Foss ble provosert. I stedet for å gi lettelser til de store oljeselskapene, innførte han en ordning som gjorde norsk sokkel usedvanlig gunstig for småselskapene. Siden har aktiviteten økt så mye på norsk sokkel at oljeselskapene har fått et alvorlig kostnadsproblem som smitter over på andre konkurranseutsatte næringer i landet.
Nettopp dette kostnadsproblemet viser seg å være den viktigste grunnen til at Statoil vil utsette Johan Castberg. Men da Lund presenterte utsettelsen virket det som om skatteskjerpelsen var viktigste årsak. Dette feltet fikk dessuten spesialbehandling i forbindelse med skatteendringen. Regjeringen stilte seg da også positiv til å subsidiere ilandføringsanlegget som er knyttet til det.
Petroleumsbeskatningen var utformet slik at selskapenes inntekter ble beskattet med 78 prosent, mens de i realiteten kan trekke fra 91 prosent av investeringene. Med inntekter og investeringer på 100 millioner kroner, ville altså selskapene få et overskudd etter skatt. Det vil de fremdeles, men overskuddet vil bli litt mindre etter at friinntekten som selskapet kan trekke fra før særskatten på 50 prosent slår inn.
Skatteregimet på norsk sokkel ville dessuten bare gi høyere skatt enn den ordinære bedriftsbeskatningen når avkastningen var opp mot 15 prosent. Det er riktignok ifølge beregninger fra Finansdepartementet som forutsetter at skattefradragene er helt sikre, noe selskapene enten mener at de ikke er eller ikke vil ta hensyn til i sine beregninger. Men sjelden har vel verden sett sikrere skattefradrag enn dem på norsk sokkel. Per-Kristian Foss lokket småselskapene inn på norsk sokkel ved å innføre kontant tilbakebetaling av leteutgifter for selskaper som ennå ikke har overskudd å trekke fra mot.
Den norske stats oljeselskap, Statoil, ble opprettet for å skaffe aktivitet, teknologi og kompetanse til Norge. Og for å hindre at norske politikere ble manipulert av internasjonale oljeselskaper som Shell, BP og Esso. Nå er det altså Statoil, hvor staten er hovedaksjonær, som leder an i offensiven mot politikere som vil øke skatten med knapt tre milliarder kroner i året, eller såvidt over én prosent av fjorårets skatteinntekter.
Norsk oljeindustri er en imponerende næring. Her ser vi forskning, utvikling, høyteknologi og kompetanse på sitt beste.
Men næringen skader seg selv når den bygger ned sin troverdighet med svartmaling og lite tillitvekkende lobbykampanjer. Mange av oss har lært av erf#229 at det er dumt å tro på den. For å si det med oljesjefenes egne ord: Det tar tid å bygge troverdighet, men det går fort å rive den ned.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv.
Les også:
Norsk it-gründer gjør sitt andre milliardsalg: - De kommer til å få sjokk når de hører dette
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.