Statoil har bestilt en studie av International Research Institute of Stavanger (IRIS) for å se på de bakenforliggende årsakene til den alvorlige brønnhendelsen på Gullfaks C.
Det var i mai ifjor at Statoil mistet kontroll under boring, og gass strømmet opp fra havbunnen under boring, og kom hele veien opp til plattformdekket. Bare tilfeldigheter gjorde at hendelsen ikke utviklet seg til en storulykke, har Petroleumstilsynet tidligere konkludert.
Rapporten tegner et dystert bilde av de interne forholdene i Statoil, og peker på at fusjonen med Hydro bidro til at ulykken kunne skje. IRIS peker på at sammenslåing av Statoil og Hydros styre-systemer førte til økt kompleksitet, og gjorde det vanskelig for de ansatte å følge prosedyrer.
IRIS har gjennomført omfattende intervjuer med ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud både i Statoil og hos leverandørene for å komme til bunns i årsakene til Gullfaks C-ulykken.
Hydro-folk overtok Gullfaks
Rapporten kritiserer også de store bemanningsendringene som begynte høsten 2009 som følge av fusjonen. Mange av de mest erfarne Statoil-ansatte tok sluttpakke samtidig som en rekke ansatte fikk nye stillinger. På Gullfaks-plattformen ble nesten hele ledelsen byttet ut, og man manglet folk som kjente feltet godt, påpekes det i rapporten.
"Store deler av linjeledelsen på Gullfaks C ble byttet ut i denne perioden. Dette var spesielt uheldig med tanke på at Gullfaks er et felt med krevende grunnforhold, som informantene opplever at det er viktig at flere har erf#229 fra å jobbe med", skriver IRIS i rapporten. Istedet ble Hydro-folk som aldri hadde jobbet på Gullfaks satt inn i ledelsen.
Dette er det samme som Hovedverneombud Owe Ingemann Waltherzøe på Gullfaks-feltet tidligere har uttalt til DN.no. Han mente de store omstillingene i Statoil etter fusjonen indirekte var årsak til den alvorlige brønnulykken på feltet.
- Statoils fusjon bidro til Gullfaks-ulykken
Fryktkultur
Statoil refses også for at de ansatte opplevde at kritiske innvendinger til operasjonen ble håndtert dårlig. Flere av de intervjuede peker på at at det var hastverk med å gjennomføre boringen på grunn av økonomi og internt press.
Det fremkommer også at Statoil-ansatte er redd for å komme med innsigelser av frykt for reprimander.
"Våre funn samsvarer ikke med verdien om ”åpenhet”. Som vist kapittel 6 har våre informanter fortalt om en organisasjon der ansatte vegrer seg mot å formidle kritikk, spesielt skriftlig, i frykt for negativer konsekvenser. Dette betyr ikke at kritikk ikke kommer frem", står det i rapporten.
<b>Livredd på sokkelen</b>
Lover bedring
Statoil lover nå å forbedre seg på en rekke punkter.
- Det er gjennomført et stort og viktig arbeid for å sikre at Statoil skal lære av Gullfakshendelsen. Gjennom et godt samarbeid med de ansattes representanter har vi sammen lagt grunnlaget for forsterket læring og forbedringsarbeid, sier konserndirektør for norsk sokkel, Øystein Michelsen i en kommentar.
Selskapet skal forenkle styringssystemet og redusere byråkratiet, og gjøre ledere bedre i stand til å ta ansvar og bruke fullmakter. Samtidig skal Statoil styrke praktiseringen av selskapets verdigrunnlag gjennom åpnere og mer omtenksom bedriftskultur.
Selskapet skal også videreutvikle gransking av hendelser som et enda mer sentralt verktøy for læring av hendelser, og det skal etableres et storulykkeforum for å øke fokuset på hendelser som har storulykkepotensiale, og læring etter disse. Statoil skal samtidig videreutvikle og styrke kunnskapsdelingen i selskapet gjennom mer systematisk opplæring av våre ansatte og tettere samarbeid med våre leverandører.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.