- Det kan se ut til at en stor del av boligprisoppgangen er drevet av at stadig flere nå kjøper bolig som investeringsobjekt, skriver regjeringen i forbindelse med fremleggingen av forslag til statsbudsjett for 2017.

Derfor foreslås et grep som skal gjøre boligspekulasjon mindre lønnsomt:

Verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig skal reduseres med 20 prosent. De som eier sekundærbolig skal nå altså bare kunne trekke fra 80 prosent av gjelden i regnestykket.

Det vil si at eiere av sekundærbolig får høyere beregnet formue. Når formuesskatten regnes ut, trekkes gjelden fra formuen. Man betaler ikke formuesskatt før man har en nettoformue på 1,48 millioner kroner.

Les saken: Vil gjøre boligspekulasjon mindre lønnsomt

- Vil ikke påvirke regnestykket

Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN er ikke overbevist om at dette grepet vil ha særlig effekt på det hete boligmarkedet.

- Forslaget til reduksjon av fradrag knyttet til gjeld tilordnet sekundærbolig er ment å bidra til å bremse investering i utleieboliger, men vil ikke ha stor effekt på iveren etter å kjøpe for utleie. Det kommer ikke til å bremse hobbyinvestorene. Nå kjøper «hobbyspekulanter» rundt en av tre leiligheter i de større byene, og selv med en liten justering av verdsettingen av gjeld knyttet til utleieboliger vil ikke dette påvirke regnestykket for de som i dag spekulerer i å spare i eiendom, sier Reite.

De aller fleste som kjøper utleieboliger har ikke en samlet formue som gjør at de betaler formueskatt, ifølge kredittsjefen.

Gjelden skal regnes ut sjablonmessig. Det er ikke gjelden som er direkte knyttet til sekundærboligen som det tas utgangspunkt i, men boligeierens samlede gjeld sett i forhold til den samlede formuen. Man ser på hvor mye sekundærboliger utgjør av den samlede formuen.

- Vi merker at de som kjøper utleiebolig blir stadig yngre. Gjennomsnittsalder på «hobbyinvestorene» er 43 år, og de fleste har fortsatt gjeld på egen bolig. Tiltaket blir derfor svært lite målrettet, sier Reite.

Beregningen er foretatt blant de som låner til sekundærbolig, de som eventuelt kjøper sekundærbolig kontant er ikke omfattet av tallmaterialet.

Reite mener innstrammingen på sekundærboliger gir for små utslag til å velte regnestykket for boligprisoptimistene.

Alt om statsbudsjettet 2017

- Hvis man tror på fortsatt boligprisvekst er avkastningsmulighetene ved lånefinansiert kjøp av utleiebolig gode. Men vi håper jo at flere ser at slike investeringer også har betydelig risiko. Det er underkommunisert at det går an å tape penger på investering i boligmarkedet, understreker Reite.

- Tilgangen på primærboliger skal styrkes

Norges Eiendomsmeglerforbund er tilfreds med at regjeringen er tydelig på at den norske boligmodellen skal beskyttes, og at det ikke er aktuell politikk å skjerpe beskatningen av boligen som folk eier og bor i.

- Regjeringens forslag til endringer i formuesbeskatningen som gjør det noe mindre gunstig å investere i sekundærbolig for avkastningsformål, er ikke et dramatisk og vil neppe få store konsekvenser, men det gir et signal om at tilgangen på primærboliger skal styrkes, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge savner en fjerning av dokumentavgiften i kombinasjon med fornyelse av lov om eiendomsskatt.

Han er overrasket over at retten til å trekke fra gjeld med pant i sekundærbolig med reduseres 20 prosent.

- Vi er usikker på om dette vil ha en effekt i boligmarkedet på kort sikt, og merker oss at regjeringen belegger dette med en mye omtalt undersøkelse om kjøp av sekundærbolig i hovedstaden så langt i 2016. Vi gjør oppmerksom på at Eiendomsverdi understreker at det knyttes usikkerhet til funnene i denne undersøkelsen, sier Dreyer.

- Må vise at det gjøres tiltak

Siste 12 måneder har boligprisveksten i Oslo steget 18,5 prosent. Samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny analyse mener dagens høye boligprisvekst i gjøre vanskelig å demme opp for investeringslysten.

- Regjeringen skjermer primærbolig i et valgår, men må også vise at det gjøres tiltak for å stagge den skyhøye boligprisveksten disse dager. Tidligere runder som skattereformen og liknende har vist at det er mer politisk stemning for å bremse sekundærboliger og næringseiendom. Men disse tiltakene vil nok ha en relativt moderat effekt, sier samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny analyse. 

Les også:
Ny landsomfattende rapport: Sterke boligpriser i september
Oslo-prisene: Boligprisveksten i Oslo skyter fart
- I Oslo har det nesten blitt normalt å by 500.000 over prisantydning

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om granskningsindustrien. Slik granskes de store norske selskapene. En av landets mest erfarne granskere Jan Fougner forteller hvordan han går frem og avslører hvor ubehagelig det blir når man pirker borti selskapenes dypeste hemmeligheter.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en mail på mre@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt av DNtv:

Bjerkholt: - De som tjener minst får den største skattelettelsen
DNs kommentator Bård Bjerkholt forklarer hva årets statsbudsjett betyr for deg og meg.
02:17
Publisert:
 

Jensen: - Miljøbevegelsen har et ensidig fokus
Finansministeren svarer på kritikken fra Miljøbevegelsen.
02:43
Publisert:

 
Støre: - En uhemmet bruk av oljepenger
Arbeiderpartiet savner flere tiltak fra regjeringen for å få ned arbeidsledigheten.
02:32
Publisert: