– Det er mange som tar taxi overalt, selv til forelesninger, eller noen som bare drikker champagne på byen, forteller Malene Hordvik (20) fra Grue ved Kongsvinger
Hun studerer International Studies og er en av tre norske studenter som i fjor begynte å studere ved Englands eneste private universitet, University of Buckingham. De er de første nordmennene som har gått der.
Hordvik merker at det er mye penger i omløp blant studentene.
– Jeg jobber på en kafé ved siden av studiene, og det er flere som kommer inn og bevisst bestiller mer mat enn de kan spise for å vise sin velstand. Men det er veldig bra for økonomien i Buckingham i hvert fall!
300 000 i året
De 1300 studentene ved den beskjedne campusen kommer fra hele verden, men har én ting til felles: god økonomisk bakgrunn.
Studieavgiften ved Buckingham har gjennom årene ligget en del høyere enn ved «vanlige» universitet. Men som følge av at engelske myndigheter i år tillot en økning i skolepenger ved offentlige universitet til maksimalt 9000 pund i året - noe de fleste universiteter har gjort - øker Buckingham nå sine satser ytterligere.
Studenter fra EU betaler nå 22 500 pund i året, mens internasjonale studenter må ut med 32 000 pund, rundt 300 000 kroner.
Billig for nordmenn
Før årets økning i skolepenger for lå Buckinghams satser for studenter fra EU på rundt 9000 pund, noe Hordvik får til sin fordel etter en glipp ved Buckinghams inntakskontor.
– De trodde Norge var med i EU, ler Hordvik.
Hun får dermed paradoksalt nok utdanningen billigere enn ved et offentlig universitet. Studenter ved Buckingham får en bachelorgrad etter to år, så Hordviks samlede skolepenger er dermed mindre enn ved et vanlig britisk universitet.
Til gjengjeld er studieløpet desto mer intenst, men elevene får tett oppfølging. Det er kun åtte elever per lærer.
Foreldrene betaler
Studiestart ved Buckingham er fire ganger i året, og Hordvik hadde bare et halvt friår etter videregående før hun dro til England. Grunnet de relativt lave skolepengene dekker støtten fra Lånekassen det meste av utgiftene, men Hordvik sier at nordmenn nærmest regnes som «fattige» ved skolen.
– De fleste studentene her får ikke noe støtte fra staten, men har foreldre med firma som betaler skolepengene, før de drar tilbake etterpå og jobber for firmaet. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å gå her uten støtte fra Lånekassen, sier hun.
Les også: Slik skriver du CV
– Skolepenger gir økt klasseskille
Prorektor ved UiO Inga Bostad sier hun ikke ser noen sammenheng mellom skolepenger og prestasjon, og at britenes økning i studieavgifter trolig skaper høyere klasseskille.
– Det er en uheldig utvikling, spesielt at de private universitetene setter opp sine skolepenger ytterligere. Det er klart at det gjør det vanskeligere for de som ikke har midler å komme seg inn på universitetene.
Men UiO har foreløpig ikke har sett noen markant økning i britiske søkere.
– Jeg antar at vi ikke vil bli påvirket av økningen i britiske skolepenger, vi har heller ikke «tatt» noen fra Sverige som har innført litt skolepenger. Vi ser at de som søker på UiO har høyere karakterer enn tidligere, men ikke en vekst i søkertallet som sådan. Noe av grunnen kan være at det er dyrt å bo i Norge, man må ha stipend fra eget land eller Lånekassen, eller ha god råd for å komme, mener Bostad.
Les også:
- Én utdannelse er ikke nok
Dette er tipsene til jobbintervjuet
Imponér i ny jobb - og unngå ferskingtabbene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.