I løpet av de to siste ukene i februar rakk Aksel Braanen Sterri (24) dette: Paneldebatt om bolig på tirsdag, foredrag om hvordan få ting på trykk for unge forskerspirer på søndag, en debatt om «singellivets mange fasetter» i P2 onsdag før han igjen sjekket inn i NRK-resepsjonen og møtte Kristin Clemet til debatt i Dagsnytt 18.

– Jeg angrer på at jeg ikke begynte før, sier han.

Det var i 2010 han debuterte i nasjonale medier, med en kronikk om studiefinansiering i Dagens Næringsliv.

– Når jeg først hadde hatt noe på trykk, var det som om noen hadde åpnet en sluse.

Mente seg til jobb
Uken etterpå kunne man i Aftenposten lese at student Aksel Braanen Sterri mente frokost var overvurdert. Deretter foreslo han å halvere skoleferien og legge ned presteutdanningen, et kronikkløp som gjorde at han også sveipet innom Dagsnytt18 to ganger.

Nå er han nyvalgt leder i tenketanken Progressiv, og tror neppe han hadde fått den jobben uten alle leserinnleggene.

– Jeg har fått jobbtilbud fra folk som har sett hva jeg har skrevet. Folk tar deg mer alvorlig når du har gjort det. Har det vært i Aftenposten er det liksom sant. Når arbeidsgiver googler deg ... selv om du har foreslått å legge ned et land, tror jeg bare det at du skriver sier noe viktig om deg.

 

Kan mene noe om alt
Det er tirsdag og ukens første paneldebatt står for tur. Det skal handle om bolig, og lenger bort i lokalet sitter Erik Lundesgaard (31), initiativtager og selv en hyperaktiv meningsytrer. Forlagsbransjen, Helse-Norge, Ari Behn og alternativ medisin har alle fått refs fra statsviter Lundesgaard. Han har derimot sagt et rungende, offentlig ja til en ny musikkarena, flinkere gatemusikanter og tigerpark på Tøyen, sistnevnte tar han «på humorkvoten».

Nå er det boligpolitikk som står hans hjertet nærmest, og han er prosjektleder for boligforumet Iglo.

– Kan man mene noe om alt?

– Ja, det har jeg ikke noe problem med å gjøre. Det er det altfor få som gjør. Den norske syken er profesjonstyranniet. «Men har du kompetanse på det?», ja, jeg har syv års universitetsutdannelse det er et naturlig utgangspunkt for å mene noe om mye, sier Lundesgaard.

– Er det å mene en karrierefremmer eller karrierehemmer?

– Det kan gå begge veier, sier Lundesgaard.

– Hva er din erf#229?

– At det kan gå begge veier. Men jeg ville aldri jobbet for noen som ikke aksepterte meg slik jeg var.

Flere følgere på Twitter
«Konstruktiv selvbinding» kaller Eivind Trædal det, en tredje profilert debattant.

– Du risikerer ikke å ende opp med en arbeidsgiver som ikke synes det er greit at du har de holdningene du har, sier Trædal.

Han har gitt ut «Aktivistens håndbok» og er miljøverner, hobbykomiker, frilansskribent, masterstudent – og profilert kjæreste til Maria Amelie.

– Hva får du igjen for å debattere?

– Du blir synlig, og får flere følgere på twitter, om det er verdt noe. Jeg tror nok det gir meg flere oppdrag som frilanser. Du får også et stort nettverk, kanskje misliker halvparten av nettverket deg, men det er vel bedre karrieremessig å ha et stort nettverk enn et lite nettverk.

– Når begynte du å snakke høyt?

– Veldig tidlig, for jeg var tunghørt som barn. Jeg fikk satt inn et dren, men beholdt volumet. Men sånn ellers var det vel internett en tidlig boltreplass. Jeg kommer fra en liten øy uten bro og med 200 innbyggere, og det førte til at mye foregikk på internett. Man satt og chattet og diskuterte på fora, og det var en viktig «outlet», sier han.

Drapstrusler
Debattantene er enige om at nettopp internett og spesielt Twitter gjør terskelen lavere for å både kaste seg inn i den offentlige debatt. Det genererer også tilbakemeldinger. Masse tilbakemeldinger. Mens noen av paneldeltagerne under boligdiskusjonen dristet seg til å kalle Aksels teorier «urealistiske», er tonen en annen på nettet.

– Det er mye sånn «du vet ingenting», og jeg har fått brev på Facebook fra folk som mente at jeg hadde den samme ideologiske overbevisning som Anders Behring Breivik og derfor ville nå langt. Det sitter mange rare folk der ute, og det meste må man ignorere. Men, andelen positiv feedback er mye større enn den negative og det er derfor ikke et problem, sier han.

For Aksel var det frokostdebatten som smalt ordentlig, da begynte telefonen å ringe ti på sju om morgenen.

Erik Lundesgaard erfarte at også helse er et hett tema. Han foreslo i VG at livsstilssykdommer, som f.eks. fedmerelaterte lidelser, burde betales av egen lomme.

– Dette med egenbetaling og ansvar for egen helse er nok et ganske stort tabu i Norges land, men jeg står for det jeg skrev. Jeg fikk et par drapstrusler, men ellers har det bare vært positivt. Truslene var litt ubehagelige, men jeg tok det ikke så veldig seriøst, sier han.

Stolt av kritikk
En som også har fått føle tilbakemelding på kroppen er Eivind Trædal.

Først var det i form av klemmer fra eldre damer som mente han gjorde en god jobb med saken til sin kjæreste, den tidligere papirløse Maria Amelie. Så skrev han en kronikk der han kritiserte FRP-politiker Christian Tybring-Gjedde, og denne ble på lederplass i Aftenposten anklaget for å ha medvirket til sykemeldingen til politikeren.

– Ja, den saken. Jeg husker jeg var ute og gikk med mamma, og da var jeg litt stolt av å kunne peke på Aftenposten og si at hele den bygningen der, hele postgirobygget, er rasende på meg. Om Aftenposten føler at mine meninger er verdt å skrive en leder om så er jo det bra. De skrev to ledere faktisk, den ene var litt mer oppklarende.

– Har du blitt mer forsiktig etterpå?

– Nei.

Tittelonani
Profesjonstyranniet, eller «tittelonaniet» som er Aksel Braanen Sterris ord for at man «minst må ha en doktorgrad for å mene noe» har ikke vært en nevneverdig hinder. Tilsammen har de tre debattantene vært gjester over 10 ganger.

– Det er suksess for et debattinnlegg å komme til Dagsnytt18, men samtidig: De har mye sendeflate å fylle, og på en dårlig dag kan mye kommer til Dagsnytt18 for å si det sånn, sier Lundesgaard

– Er det lett å komme på trykk?

– For meg er det ja, sier Lundesgaard

– Hvorfor?

– Jeg vet ikke hvor kjent folk anser meg som, men i utgangspunktet er det sånn i de fleste norske aviser at så lenge teksten er god nok kan du komme på trykk.

– Har du blitt refusert?

– Ja, men kan ikke huske sist, sier Lundesgaard.

 

Gutteklubb
Tilbake i debattsalen må folk slå opp ekstra stoler for å få plass. Moren til Aksel gir han en rask klem, faren hans er Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen.

– Det er vel han som har lært meg den dårlige diskusjonsteknikken. Jeg har en bra argumentasjonsteknikk for å vinne debatt, men motstanderen føler seg gjerne både overkjørt og trakassert. Jeg har et mål om å bli mer sånn «Jeg anerkjenner ditt standpunkt men ...»

I salen trekker slår to av hans studiekamerater ned. Gjengen har tidligere gått under det humoristiske kallenavnet «eliten» i studentavisens tøysespalte. Medstudent Emil Stoltenberg lurer på om vi har lest boligkronikken til Sterri som sto på trykk i høst. «Den er god, han har gode ideer!».

- Gutter har gjerne en gjeng med andre gutter som digger hverandre opp. Jenter har kanskje ikke det i samme grad, bemerker Aksel.

Alle de åtte foredragsholderne og seks debattantene i boligforumet var menn.

– Hvorfor så mange menn i meningsbransjen?

– Jeg tror det er en risikoaversjon hos kvinner, det gjelder alt fra å ta toppjobber til aksjemarked. Gutter er bedre på å bare gjøre det og det verdsettes jo i et land som Norge der sikkerhetsnettet uansett fanger deg opp. Det er så mange jenter med kompetanse og som er interessert i så mye bra, men likevel når de ikke ut. Også er det noen kjepphøye gutter som stikker seg frem i stedet, sier han.

 

Vil overtale
Denne kalde tirsdagskvelden er Aksel egentlig syk, men bruker likevel fire timer etter arbeidstid på å få fremme sitt syn i boligdebatten.

– Hvorfor gjør du dette?

– Jeg pleier å si at det er for å påvirke, men det er jo for å overtale folk til å ta mitt standpunkt. Jeg vil at de skal forstå at det jeg mener er riktig og at de må høre på meg. Det høres jo egentlig veldig selvisk ut, sier Aksel.

Late studenter
For Lundesgaard handlet debuten på kronikkplass i studentavisen om at alle hans medstudenter var late. Men det var først da han fikk kjennskap til hvordan forlagsbransjen var organisert at han begynte å øse seg ordentlig opp.

– Når man først begynner å oppdage ... Ting som at Norge er den siste sovjetstaten, det er veldig flåsete sagt, men når man kommer inn og ser hvordan Norge fungerer så er det ganske mye rart i dette landet. Oljepengene har gjort at det ikke har vært behov for å stille kritiske spørsmål ved mye av det staten gjør, og da må man si fra, sier Lundesgaard.

– Hva gir det deg?

– Det er jo en egogreie med dette, en broilerside som indirekte sier at «min mening er viktig for alle og den burde alle høre». Men jeg mener det er en samfunnsplikt, om du har noe viktig å si, så bør du si det, sier Trædal.

– Hvorfor gidder du?

– Det er det vanligste spørsmålet jeg får. Men det er som å spørre fotballspillere hvorfor de løper så mye. Det er fordi det er gøy.

 

Vis alle stillinger

Debattantenes triks for å komme på trykk:

  • Ikke skriv for å skrive, men fordi du vil påvirke og formidle. Det er utrolig mange som skriver sånn «på den ene siden, og på den andre siden». Hva er poenget? Du må vite hva du vil med teksten.

  • Send det til media. Norge er ikke større enn at det er greit. Blir du refusert, prøv alle andre aviser. Det er så mye rart på trykk at det burde ikke være umulig for noen å komme til orde.

  • Ha en kul tittel, og en ingress som er en pitch. Tenk også på logikk, timing, aktualitet og konflikt – saker som har dette kommer mye lettere på trykk.

  • Det er lov å være personlig. De beste tekstene er ikke nødvendigvis så saklige, tenk på Dagbladet-kommentator Marte Michelets tekst om innvandrerbarn.

  • Ha en klar adressat, du må vite hvem og hva du vil kritisere. Unge har lett for å tenke abstrakt, og snakker lett om «generasjoner», «høyresider» og «venstresider». Kritiserer du en tendens er det ingen som vil representere det, og dermed uteblir reaksjonen.

  • Vær tabloid, og kjenn dine styrker og «komparative fortrinn». At du er ung er en fordel, og gjør at du gjerne får programlederen på din side

Flere saker om samme tema.
@Somalieren vil styre selv
- Klart karrierefremmende (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.