– Det føles som jeg har fått juling.

Klokken er så vidt passert kvart over seks på morgenen i frokostsalen. Hege Bjerke kjenner det fra nakken og ned. Det er dagen derpå. Likevel er müsliblandingens ferd ned spiserøret bare den første påkjenningen på en ny brutal dag.

– Det tøffeste er å stå opp om morgenen. Jeg husker ikke at jeg la meg til rette i går før jeg nærmest besvimte i søvn, sier 49-åringen.

Andre etappe av Tour Transalp grillet syklistene i opp mot 36 graders varme i de siste bakkene dagen i forveien. Henning Bjerke (44) er tydelig preget av mosjonistenes svar på Tour de France idet han setter seg ned ved siden av kona, som også er hans lagkompis gjennom uken. 

Serpentinsvingene kommer tett de siste kilometerne opp mot Stelviopasset.
Serpentinsvingene kommer tett de siste kilometerne opp mot Stelviopasset. (Foto: Gunnar Lier)

For 16 timer siden rullet de over mållinjen nede i dalen etter seks timer på sykkelen. Om to og en halv time går startskuddet for nærmere syv timer på veien igjen. Ikke rart at et av de tyske lagene har meldt seg på under navnet «Schlaflos im Sattel» («Søvnløs i sadelen»). 

– Jeg hadde ikke drømt om at det var så hardt. Det er så mye brattere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg føler vi ikke har nok gir på sykkelen, sier Bjerke, som til vanlig er daglig leder i Bjerke Ventilasjon i Oslo.

Klokken er så vidt passert kvart over seks idet Henning Bjerke dumper ned ved siden av sin kone Hege i frokostsalen. Stemningen står ikke akkurat i taket. 
Klokken er så vidt passert kvart over seks idet Henning Bjerke dumper ned ved siden av sin kone Hege i frokostsalen. Stemningen står ikke akkurat i taket.  (Foto: Gunnar Lier)

De er vant til slit, men dette er noe helt annet enn Vasaloppet eller Trondheim–Oslo. Øynene til den tidligere fotballspilleren er røde, håret er bustete, og fortsettelsen er akkurat nå til å bli matt av. Det kommer garantert til å gå oppover utover dagen, helt opp til Stelviopasset 2757 meter over havet.

Nær kollaps

Utenfor Berghotel Tyrol & Firn er Wolfgang Krueger oppmuntret av et kjøligere drag i luften. Et smil formes mellom en mustasje formet som et gammeldags sykkelstyre og et solid grått skjegg mange barskinger vil misunne den tyske øyelegen.

Wolfgang Krueger kokte nesten over for et par dager siden. I sprutregnet har han nå heller vanskeligheter med å se gjennom sportsbrillene.
Wolfgang Krueger kokte nesten over for et par dager siden. I sprutregnet har han nå heller vanskeligheter med å se gjennom sportsbrillene. (Foto: Gunnar Lier)

– Jeg måtte legge meg ned på bakken ti kilometer fra mål i går. Det var nesten et slags sammenbrudd. Det var så forferdelig varmt, men det hele gikk over etter noen minutter. Et slikt ritt er et mentalt spill, sier Krueger.

58-åringen fra München mener han holder et normalt nivå, men påpeker at vinnerne sykler nesten dobbelt så fort. 

– Jeg prøver å ikke lide for mye, men nivået her er veldig høyt. Alle er veltrente atleter. Det er utrolig, sier Krueger.

Tyskeren poengterer at han og lagkameraten tross alt klarer å le en del underveis. Anton Heller sitter i en stol bak Kruger. Blikket til Heller er stivt rettet ned i løypeprofilen som forteller at dagen blir lang og bratt. Sykkelpartneren forblir taus.

To ryttere like under toppen av Stelviopasset. Svingene kommer stadig tettere mot slutten av den bratte fjellsiden.
To ryttere like under toppen av Stelviopasset. Svingene kommer stadig tettere mot slutten av den bratte fjellsiden. (Foto: Gunnar Lier)
Tyske Erich Winkler mistet en arm og et ben i en motorsykkelulykke i 2001. I 2016 ble han paralympisk verdensmester i banesykling. Her kjemper han seg opp mot Stelviopasset.
Tyske Erich Winkler mistet en arm og et ben i en motorsykkelulykke i 2001. I 2016 ble han paralympisk verdensmester i banesykling. Her kjemper han seg opp mot Stelviopasset. (Foto: Gunnar Lier)

Rosa tape på kneet

«Cola» lyder det desperat fra syklister krumbøyd over styret på vei opp mot svingen der Hubert Roth har plassert servicebilen. Tyskeren har hastverk, omgitt av en rekke bager og et utall av flasker. Skiltet langs veien er merket med «25» og teller ned svingene igjen til toppen. Slitet har satt sitt tydelige preg på ansiktsuttrykkene seks kilometer fra toppen. 

– Det føles bra nå. Det løsnet etter tre timer, men det var tungt frem til det. Jeg hadde veldig vondt i kneet frem til forrige servicestasjon, sier Bjerke idet de to når frem til forsyningene.

Kneet er tapet opp i rosa farger. I mer enn to sammenhengende timer har han og kona Hege allerede tråkket opp samme klatring. 

– Det er bedre i dag enn i går. Vi er klare for dans i kveld, spøker Bjerke mens det helles nedpå cola. 

Rundt svingen venter nærmere en time til i åtte–ni prosent helning. Det er to timer siden spydspissen av feltet, utgjort av fire italienske og belgiske fjellgeiter, syklet forbi i et tempo som minnet om proffnivå. 

Hege Bjerke er utålmodig etter å komme seg av gårde.

– Kom igjen da, høres det allerede lenger oppe i veien idet Henning Bjerke tråkker sykkelskoen i pedalen. Det er halvannen time til målseilet i neste dal.

Hege og Henning Bjerke kryper sammen med 21 svinger igjen og setter fart oppover bakkene mot Stelviopasset.
Hege og Henning Bjerke kryper sammen med 21 svinger igjen og setter fart oppover bakkene mot Stelviopasset. (Foto: Gunnar Lier)

«Veldig ekstremt»

– Proffsyklistene vet hva det betyr å sykle slike fjell. Det gjør ikke mange av dem som er her. Mange av dem kjenner ikke til ordentlige klatrefjell. Det blir en ekstrem forskjell på det å trene hjemme og det å sykle dette rittet.

Den tidligere proffrytteren Jens Heppner ledet store deler av Giro d'Italia tidlig på 2000-tallet. Nå sørger den solbrune tyskeren for at en større turgruppe skal få noe av den samme oppfølgingen som proffene. Han har aldri kjørt rittet selv, men skjønner godt hva 18 fjellplass på syv dager betyr.

– Det aller beste laget her kunne kanskje plassert seg blant de 80–100 beste i proff-feltet i fjellet. De er utrolig sterke. For den jevne mosjonisten er dette veldig ekstremt. Men mange har en så sterk drøm om å gjennomføre dette en gang i livet. Derfor kjemper de så hardt, sier Heppner.

Det er gått halvannen time siden Hege Bjerke med slitne skritt slepte bagen over gulvet inn mot resepsjonen på hotellet. Likevel, det er ikke samme kjellerfølelsen som de to første dagene.

– Dette rittet har vært en ekstra gulrot ikke bare for meg, men for Henning også. Han har vært med på alt, sier den tidligere juniorlandslagsløperen i langrenn, mens hun venter på at benken hos fysioterapeutene skal bli ledig.

Den gamle proffrytteren Jens Heppner har fylt opp servicebilen til dagens etappe og skal gi amatørrytterne som reiser med ham i Tour Transalp, følelsen av profesjonell oppfølging.
Den gamle proffrytteren Jens Heppner har fylt opp servicebilen til dagens etappe og skal gi amatørrytterne som reiser med ham i Tour Transalp, følelsen av profesjonell oppfølging. (Foto: Gunnar Lier)

De to skulle egentlig vært med i fjor da flere venner syklet. Men da påsken kom i mars i fjor, ble det avdekket at Hege hadde fått brystkreft. I stedet for Tour Transalp ble det en helt annen utholdenhetstest. De var livredde, men kreften ble til alt hell oppdaget tidlig, og etter cellegiftkurene hver tredje uke gikk det bemerkelsesverdig bra.

– Jeg digger å ha intervalltrening og kjenne at kroppen fungerer. Det kjenner vi virkelig på kroppen her. Da jeg har hatt cellegiftbehandling, skal jeg ikke belaste hjertet, men jeg fant ut hvilken pulssone jeg kunne trene i, sier hun og forteller at mye trening har foregått på halvhøy intensitet.

Selv med kreftbehandling har hun klart å trene 400 timer det siste året frem mot etapperittet. Hun innser at hun er generelt dårlig til å ligge på sofaen.

– Jeg gleder meg til å sette to streker under dette. Det er egentlig ikke bare i ett år, men to år, vi har tenkt på dette. Jeg er utrolig fornøyd med at vi er her nede og skal avslutte dette sammen, sier Hege Bjerke.

Kathrin Gruber kjenner på Henning Bjerkes vonde kne og konstaterer at det foregår en reaksjon i den delen av kroppen. På benken bak får Hege Bjerke massasje av Sandra Steinhauser.
Kathrin Gruber kjenner på Henning Bjerkes vonde kne og konstaterer at det foregår en reaksjon i den delen av kroppen. På benken bak får Hege Bjerke massasje av Sandra Steinhauser. (Foto: Gunnar Lier)

Tordenskrall og sprutregn

Et tungt, mørkt skylag truer over fjellene som tårner seg opp på alle kanter rundt Bormio, der Jan Rikard Olafsen (41) sitter avslappet på sykkelrammen noen meter fra startstreken. 

Fra start var han i en duo som hadde håp om topp ti i mastersklassen. Men lagkameratens ritt og ambisjonene gikk bokstavelig talt i dass med magetrøbbel allerede etter andre etappe.

– Han var egentlig den sterkeste av oss på den etappen, da jeg slet med kramper i varmen. Da tauet han meg inn. Vi hadde en plan om å bli sterkere utover i rittet, sier Olafsen.

I stedet har han begynt å studere rangeringen over de enslige rytterne, en uoffisiell konkurranse for dem som har mistet sin partner. Olafsen topper «enslig-listen», og planen er å tviholde på den så lenge som mulig. Trusselen er frafall i sylskarpe duoer.

– Jeg kjente litt på det i går. Det er kjipere etter rittet enn underveis. Å sitte alene på hotellrommet med stusslige italienske tv-kanaler er ikke så gøy. Men det er kanskje spesielt på morgenen man merker det når man skal gire seg opp på rommet før etappen, sier Olafsen fra Kristiansand.

Jan Rikard Olafsen fra Lund Cykleklubb i Kristiansand smiler før start i Bormio. På andre dagen må han sykle alene. Lagkameratens mageproblemer satte en stopper for videre lagarbeid.
Jan Rikard Olafsen fra Lund Cykleklubb i Kristiansand smiler før start i Bormio. På andre dagen må han sykle alene. Lagkameratens mageproblemer satte en stopper for videre lagarbeid. (Foto: Gunnar Lier)

Den lette klatreren suste ned mot mållinjen i hastigheter opp mot 90 kilometer i timen i går. Nå er løypeprofilen ironisk nok snudd tilbake nesten opp hele den samme fjellsiden, 1300 høydemeter direkte fra start.

– Nivået på de beste er skyhøyt. Det er helt sykt. Jeg anser meg selv som relativt god til å klatre i bakker, og etter tre etapper ligger jeg en og en halv time bak de som leder, sier Olafsen.

Han ruller bort i den fremste gruppen og med et kvarter igjen til start åpner himmelen seg over de nærmere 800 rytterne som utgjør feltet. Det plasker i asfalten allerede før start. Før rytterne har nådd en mil opp fra dalbunnen, gjaller ekko av tordenslag mellom de stupbratte fjellsidene. 

– Vi kjører bra i dag, roper Henning Bjerke mens kona ligger på hjul i en liten gruppe ryttere som griner på nesen.

Kajakkhansker i neopren på hendene og kort supertrøye under sykkelklærne er en mer solid utrustning enn det store deler av feltet velger. Lette og få plagg er på moten selv om vannet renner nedover den svarte asfalten.

Peter Fick fra Nederland får byttet bakhjulet i det ufyselige været på veiene mellom Bormio til Livigno. Etappen ble senere stoppet på grunn av uværet.
Peter Fick fra Nederland får byttet bakhjulet i det ufyselige været på veiene mellom Bormio til Livigno. Etappen ble senere stoppet på grunn av uværet. (Foto: Gunnar Lier)

Full stopp

I Livigno er det enda flere timer til de raskeste skal dukke opp. Regnskyene virker utømmelige. Det ser unektelig nitrist ut der målseilet reiser seg i utkanten av landsbyen, da telefonen ringer.

– Du har hørt at etappen ble avbrutt? starter Henning Bjerke.

– Vi ble stoppet oppe i fjellet og måtte kjøre ned igjen. Det var synd for oss. Det var kaldt, men det var helt greit. Det var mange som ikke er forberedt godt nok til slikt vær, sier Bjerke.

– Hvordan var stemningen da dere ble sendt ned?

– Det var ingen stemning. Det var bare å snu og kjøre ned igjen.

Løypekartet viser at det fortsatt gjenstår 357 kilometer og 6766 høydemeter før uken er omme.(Vilkår)

Hege Bjerke på vei opp fra Bormio i sprutregnet. En drøy time senere ble etappen stanset og deltagerne måtte snu tilbake til start på grunn av uværet.
Hege Bjerke på vei opp fra Bormio i sprutregnet. En drøy time senere ble etappen stanset og deltagerne måtte snu tilbake til start på grunn av uværet. (Foto: Gunnar Lier)
Hege og Henning Bjerke runder toppen av Stelviopasset. Veien stuper på direkten ned 1500 høydemeter ned mot Bormio. 
Hege og Henning Bjerke runder toppen av Stelviopasset. Veien stuper på direkten ned 1500 høydemeter ned mot Bormio.  (Foto: Gunnar Lier)
Dagen startet tregt ved frokostbordet, men ved målgangen i Bormio er stemningen høy. Hege Bjerke har fått på seg dunjakken etter målpassering. 
Dagen startet tregt ved frokostbordet, men ved målgangen i Bormio er stemningen høy. Hege Bjerke har fått på seg dunjakken etter målpassering.  (Foto: Gunnar Lier)