Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Klara Wade (23) lærer seg tysk i Berlin og kunne tenke seg en jobb der hun får bruk for både språk og matematikk. Foto: Haakon Stiff Aamlid
Klara Wade (23) lærer seg tysk i Berlin og kunne tenke seg en jobb der hun får bruk for både språk og matematikk. Foto: Haakon Stiff Aamlid les mer

Utdannelse

Mehr Deutsch, bitte!

– Det er en merkelig form for arroganse å forvente at tyskerne skal lære seg vårt lille språk, enn at vi skal lære oss språket til den mektigste nasjonen i EU, sier tyskstudent Klara Wade (23).

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Forsto du ikke tittelen? Da er du ikke alene. Kompetansedirektør i NHO Are Turmo ønsker mer språk- og kulturkunnskap blant nordmenn. Han etterlyser særlig tyskkompetanse, og viser til behovet i næringslivet.

– De fleste norske bedrifter har kontakt med utlandet. Derfor er det viktig med språkkompetanse, men også kunnskap om kulturen. Bedrifter rapporterer at de har mistet kontrakter som følge av mangler her, sier Turmo.

Skrikende behov

Selskapet Tinex har et skrikende behov for tyskkunnskap, og daglig leder Werner Fuchs sliter med å finne aktuelle kandidater.

– Det er mer attraktivt for studenter å dra til Australia og mer eksotiske land. Dessuten er spansk mer «in» blant de litt yngre, sier han.

Selskapet representerer flere tyske leverandører innen forsvars-, kommunikasjons- og sikkerhetsteknologi.

– Når man snakker med leverandørene, er det greit å kunne kommunisere på tysk. Dette gjelder også på den tekniske siden, ikke bare i kontraktsforhandling, sier han.

Ti prosent av de ansatte i Tinex snakker tysk. Fuchs skulle ønske det var 60 prosent.

– Søker dere spesielt etter tyskkunnskaper i stillingsannonsene?

– Nei, det har jeg sluttet med, da må jeg søke altfor lenge, sier Fuchs.

Les også: Disse studentene gikk raskest ut i jobb

«Arrogant»

Klara Wade (23) lærer seg tysk i Berlin og kunne tenke seg en jobb i næringslivet. Helst en jobb der hun får bruk for både matte og tysk. Til høsten planlegger hun å starte på en matematikk-bachelor i Tyskland.

– Jeg ser for meg å gå videre innenfor ingeniørfagene og vil gjerne bygge noe, sier Wade.

Hun tok valget etter å ha lest seg opp på mulighetene for tyskspråklige i Norge, og hørte noe oppsiktsvekkende på radioen.

– Jeg hørte tilfeldigvis noen si at det nå er flere tyskere som lærer seg norsk, enn nordmenn som lærer seg tysk. Det er for ille. Jeg mener at det er en merkelig form for arroganse å forvente at tyskerne skal lære seg vårt lille språk, enn at vi skal lære oss språket til den mektigste nasjonen i EU, sier hun.

23-åringen har også en bachelor i russisk med et utvekslingsopphold i St. Petersburg.

Les også: 32 av 40 studenter droppet ut av tysk

Ønsker flere studenter

Norges største handelspartnere er Tyskland, Sverige, Storbritannia og Kina.Turmo i NHO sier kunnskap om språk og kultur i disse landene er svært viktig.

– Tyskland er nå vår største handelspartner og mange norske bedrifter har kontakt med og påvirkes av Tyskland, særlig leverandørindustrien, sier han.

Kompetansedirektøren skulle ønske flere norske studenter så mot Tyskland og Kina.

– Mens vi har mer enn 8000 studenter i USA og Storbritannia, har vi bare vel 500 i Tyskland. Kina er allerede større enn USA på statistikken over handelspartnere. Vi har sett en sterk økning i handelen med Kina de senere årene. Men vi har bare en håndfull studenter i Kina, sier han.

Heine William Loland (27) har, etter en bachelor på Handelshøyskolen BI, tatt master i internasjonal finans ved Shanghai University of Finance and Economics i Kina.

– Selve masterprogrammet var på engelsk, så jeg valgte å studere kinesisk på fulltid i et halvt år. Det tar lang tid å lære kinesisk, sier han.

Loland ville ta masteren utenfor Europa for å lære om forskjellene mellom kinesisk og vestlig forretningskultur.

Han reagerer på at det er få som gjør det samme.

– Siden jeg har studert økonomi, må jeg si det er altfor få nordmenn – og vestlige studenter generelt – som drar til Kina. Det er tross alt en av de største økonomiene i verden, sier han.

Loland er også leder av studentorganisasjonen Ansa i Kina. Etter å ha søkt jobber i tre måneder, jobber han nå for et privat, internasjonalt selskap i Shanghai, og tenker å bli i Kina ihvertfall noen år til.

– Arbeidsspråket er engelsk, men de fleste ansatte er kinesere så det blir da også mye småprat sammen på kinesisk, sier han.

Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.

Vil ha kinesisk i skolen

Henning Kristoffersen er Kina-ekspert og direktør for eksterne relasjoner i DNV GL Asia. Han vil ha kinesisk inn i ungdomsskolen.

– Slik verden ser ut i dag, og ikke minst kommer til å se ut i fremtiden, bør det være et naturlig mål at kinesisk blir et tilbud til alle ungdomsskoleelever, sier han.

I dag får elevene normalt valget mellom tysk, fransk og spansk. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at spanskinteressen er størst, etterfulgt av tysk og fransk. Mens interessen for fransk er dalende, har tysk tatt seg opp. I inneværende skoleår har 30 prosent av elevene på 8. trinn tysk – det høyeste tallet på ti år. Det har ikke blitt flere skoler med tysk, og det betyr at økningen i sin helhet kommer som følge av økt interesse blant elevene på skoler som tilbyr faget.

– Det tar jeg som et tegn på at tiltakene for å øke rekrutteringen til tysk ser ut til å virke. Det er grunn til å tro at elevene lar seg påvirke av å høre at det er tydelig etterspørsel både politisk og i næringslivet, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Kun fire leverer tysk-bachelor

Tyskinteressen innenfor høyere utdannelse ser imidlertid ikke ut til å øke. To tredeler av alle som begynner på en bachelorgrad i språk ved Universitetet i Oslo (UiO) faller fra, og situasjonen for tyskfaget er enda verre.

Oppdaterte tall fra UiO viser at kun fire personer ligger an til å levere bacheloroppgave denne våren. Det er syv aktive studenter igjen på bachelorstudiet i tysk av de 19 som startet høsten 2012. Masterstudiet i tysk skal dessuten revideres og komme i ny drakt til høsten. Det humanistiske fakultet samarbeider med NHO, Norsk-tysk handelskammer og den tyske ambassaden om å øke rekrutteringen til faget.

Tyskinteressen innen høyere utdannelse ser imidlertid ikke ut til å øke. Derfor skal masterstudiet i tysk nå revideres og komme i ny drakt til høsten. Fakultetet samarbeider med NHO, Norsk-tysk handelskammer og den tyske ambassaden for å sikre rekrutteringen til tyskfaget.

Les også: Über alles på Twitter

Vil ha engelsk, polsk og kinesisk

Hvilke språk trenger norsk næringsliv?

Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Kunnskapsstaben til Nav

– Generelt tenker vi at norsk næringsliv samhandler mer med noen land enn andre, og da har de behov for noen som kan språket i disse landene. Tysk er en viktig handelspartner. Et annet moment som spiller inn er jo innvandring til Norge. Ettersom det har kommet så mange polakker til Norge, har jo for eksempel vi i Nav måttet lage informasjon på polsk, og dermed trengt tolker. Lokalkontorene bruker iblant tolker når de snakker med brukere fra andre land.

Tone Rognstad, rekrutteringssjef i Statoil

– Når vi rekrutterer til Statoil ønsker vi gode engelskkunnskaper, da arbeidsspråket i konsernet er engelsk. Flere arbeidsspråk i tillegg vil være positivt, og for noen stillinger vil norsk være et krav. Utenfor Norge kan lokalt språk være viktig, for eksempel i Brasil. Dette gjelder særlig offshore og på landanlegg. I tillegg ser vi gjerne etter internasjonal studie- eller arbeidserfaring, noe som gir verdifull erfaring i tillegg til at man blir flink i språk.

VS: Bilde Henning Kristoffersen
Henning Kristoffersen, direktør for eksterne relasjoner i DNV GL Asia

– Å beherske et språk godt gir en unik mulighet til å bygge business. Det er liten tvil om at asiatiske språk blir viktigere når det økonomiske tyngdepunktet i verden flyttes østover. Språkkunnskaper er viktig hos oss i DNV GL, men det må alltid være i kombinasjon med andre kvalifikasjoner. Ingeniører, økonomer eller jurister som kan et asiatisk språk flytende, vil uten tvil ha et konkurransefortrinn i internasjonale selskaper. Europa vil imidlertid alltid være Norges nærmeste marked, og det gir heller ikke høye odds å spå at Tyskland også i fremtiden vil være den drivende økonomien.

Glenn Mandelid, kommunikasjonssjef i Telenor Group

– Med mobiloperasjoner i 13 markeder har Telenor et bredt mangfold av ulike språk i bruk. For eksempel har vi et prisingsteam bestående av cirka ti ulike nasjonaliteter. For å kommunisere effektivt med de ulike delene av selskapet har vi valgt engelsk som konsernspråk.

 

Ikke nok med språk

Oslo: Nav har cirka 200 arbeidsledige med bakgrunn som oversettere eller tolker, men kan ikke skille ut hvilke språk de har jobbet med.

– Få bedrifter kan holde seg med egne språk- og kultureksperter, sier kompetansedirektør i NHO Are Turmo.

NHO får henvendelser fra personer med spesiell språkkompetanse som ikke får jobb i næringslivet.

Svaret disse får er at de fleste bedriftene trenger «dobbeltkompetanse» – språkkompetanse kombinert med annen kompetanse, for eksempel økonomi, kommunikasjonsfag og real- og ingeniørfag.

Les hele avisen her.

Talent Arbeidsliv Språk Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.