Hvem skal gi oss fremtidens lynraske mobilnett? Hvordan kan vi sikre oss at dekningen blir bra? Hvordan kan vi sikre lave priser gjennom konkurransen i markedet?
Disse spørsmålene sitter Samferdsels-departementet (SD) i disse dager og ruger på. Det er ikke småtterier som står på spill når frekvensene fra det gamle tv-nettet skal loves bort for 15 år og brukes til mobilt bredbånd. Uten disse frekvensene kan det nemlig bli svært dyrt å dekke Norge med neste generasjons mobile bredbånd, med hastigheter på opptil 100 Mb/s – og trolig enda raskere om noen år.
Dette blir essensiell infrastruktur for norske bedrifter og forbrukere - derfor er den kommende auksjonen viktig.
I Norge kan kampen bli tøff: Knallhard kamp om norsk supernett
Les også: Ni av ti får supernett
150 millioner per stykk
SD skal snart legge frem et utkast til regler for auksjonen – og en mengde aktører har prøvd å vri reglene til sin fordel. Slik var det også i Sverige – som har kommet lenger enn oss, og snart skal i gang med selve auksjonen. Deres regler kan kanskje si noe om hvor vi havner også i Norge.
- Budene starter på 150 millioner, forteller Jonas Wessel, sjef for enheten som har ansvar for frekvenstildelinger i Post- och telestyrelsen (PTS)
Han forteller at Sverige har lagt opp til en ren auksjon, med et par viktige unntak. Det er seks frekvensblokker som skal selges separat til minimum 150 millioner, og hver budgiver kan maks kjøpe to. Dermed blir det minimum tre vinnere i auksjonen, og maksimum seks. Det andre viktige avviket er at den sjette blokken selges med krav om å dekke husstander som ikke har bredbånd i dag.
Advarer mot Telenor-dominans
I Norge har Telenor signalisert at de helst vil ha mer enn en tredjedel, og advarer mot at for mye oppdeling vil gi mindre effektiv utbygging og dårligere nettkapasitet.
- Vi vil sørge for at ingen blir dominerende – og sikrer at det blir minst tre aktører og maksimum seks, sier Wessel om problemstillingen.
Utfordreren Network Norway har imidlertid sagt at de ønsker seg enda strengere bånd på Telenor. De ønsker seg et tak for hvor mye hvert selskap kan kjøpe som også omfatter andre frekvenser i samme område – nemlig Telenor og Netcoms GSM 900-frekvenser. De advarer om at det blir vanskelig å konkurrere skikkelig uten en utjevning av Telenors frekvensfordel. Hvis de får viljen sin vil særlig Telenor få kjøpe enda mindre.
- Vi har vurdert dette og har tatt hensyn til situasjonen i 900- båndet, uten å direkte koble det, sier Wessel, som mener man oppnår en god balanse ved å dele frekvensene mellom minst tre aktører.
Pengemakten rår
Utfordrerne er dessuten redde for å bli skviset ut i en helt åpen auksjon. Det kan de ha grunn til, for da tilsvarende auksjon ble holdt i Tyskland var det gigantene som stakk av med de ettertraktede frekvensene. I Tyskland kom totalprisen opp i 4,38 milliarder euro. Det tilsvarer 34 milliarder kroner og er litt over halvparten av det analytikerne hadde ventet.
Det er dessuten mye mindre enn man betalte for de sagnomsuste, rådyre 3G-lisensene i Tyskland rundt år 2000. Da tilsvarte totalprisen omtrent 50 milliarder euro, og sammen med tilsvarende auksjoner i andre land, knakk dette nesten ryggen på telebransjen.
Sverige har fire mobiloperatører, pluss ICE, så det kan bli en hard kamp om saligheten. Minimumsprisen på de fem frie lisensene er 750 millioner svenske kroner. Wessel vil ikke spekulere i hvor høyt auksjonen kan gå, men antyder at prisen neppe blir nær startprisen.
Sjelden vare
Wessel omtaler det som auksjoneres bort som ”unike frekvenser”. Grunnen er enkel – jo lavere frekvenser man har, jo lengre når bølgene, og da blir det billigere å dekke store flater og trenge dypt inn i bygg. Frekvensene som skal selges er de eneste tilgjengelige under 1000 MHz på lang tid.
- Vi har pekt ut frekvenser som kan bli tilgjengelige de nærmeste årene, men ingen er under 1000 MHz, sier Wessel.
Det andre avviket fra åpen auksjon er at én av blokkene selges med krav om å dekke husholdninger og bedrifter der man ennå ikke har noe tilbud om bredbånd. Sverige planlegger altså at alle skal få tilbud om bredbånd ved hjelp av mobilt bredbånd. Til gjengjeld vil opptil 300 millioner av auksjonsbeløpet i denne delen av auksjonen føres tilbake til selskapet – mot at de brukes til dette formålet.
De fagreste løftene vant
I Sveriges 3-auksjon rundt 2001 måtte aktørene konkurrere om å love best mulig dekning, og kravene ble skyhøye. Denne gangen kan man i prinsippet vinne auksjonen uten å bygge ut eller bygge lite, slik flere selskaper har gjort i Norge. I Norge har man erfart bittert at et løfte om utbygging kan brytes.
- Vi opplever sterk etterspørsel etter frekvenser, og tror de vil benyttes snart og omfattende, sier Wessel.
Han påpeker at utbyggingen ikke trenger bli så dyr, for mobilaktørene har allerede velutbygde 3G-nett som kan oppgraderes.
- I Sverige har vi fire -fem operatører som konkurrerer ganske kraftfullt, det er til en viss grad en annerledes forutsetning, sier han, med henvisning til Norge.
I Norge har vi bare to fullt utbygde nett, mens Tele2 og Network Norway er i gang med det tredje. I tillegg har Ice et nett for mobilt bredbånd.
Ved siden av disse har Ventelo meldt interesse for frekvensene, samt at Nextnet kan melde seg på. De har leverer mobilt bredbånd i utvalgte byer.
Pengene vil bestemme
Når Samferdselsdepartementet kommer med sine regelforslag vil trolig alle selskapene som er interessert klage, for det reglenes utforming kan bety mye for utfallet. Så bærer det mot nye regler og endelig auksjon. Så langt har det kommet relativt få signaler, men alt tyder på at det i siste instans vil være pengene som bestemmer hvem som vinner denne gangen - ikke fagre løfter.
Det kan godt komme krav om minimumsutbygging, men det blir neppe en ny konkurranse om å love mest utbygging, slik man gjorde da 3G-lisensene ble delt ut i 2001. Den gangen ”vant” Tele2 ved å love 99 prosent dekning av befolkningen, men leverte siden lisensen tilbake uten å ta et eneste spadetak. En annen ”vinner” gikk konkurs, Telenor og Netcom måtte be om utsettelser og Netcom fikk forsinkelsesbøter før de kom i gang. Den suksessen vil man neppe prøve å gjenta.
Les også: - De ligger så himla langt bak
- Telenor og Netcom feilinformerer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.