Enten vi søker etter matoppskrifter, chatter med venner eller betaler via nett, skaper vi enorme mengder data. Smart bruk av denne informasjonen danner grunnlaget for fremtidens digitale tjenester. Med utviklingen av tingenes internett og kunstig intelligens vil mengden data øke dramatisk. Data regnes som selve råvaren i den digitale økonomien.

I dag er det lite penger å tjene på mobil betaling. Den store verdien knyttet til betaling er ikke nødvendigvis transaksjonsinntektene, men eierskap til kundedataene. En rapport fra Deutsche Bank bekrefter dette og viser til at innovasjon innen mobile betalinger vil åpne opp for nye produkter basert på kundedata. EUs kommende betalingsdirektiv, PSD 2, vil ytterligere styrke denne utviklingen ved å kreve at bankene lar brukere få tilgang til sine egne data gjennom tredjepartsløsninger.

Med tingenes internett vil den digitale og den fysiske verden møtes, og personvern blir viktigere enn noen gang. Ifølge analyseselskapet Gartner vil det være mer enn 20 milliarder ulike enheter tilkoblet nettet, alle med mulighet til å samle inn og formidle data. Fremveksten av digitale økosystem som utveksler data på tvers av plattformer og bransjer gjør dette landskapet uoversiktlig. I den forbindelse gjennomgikk Forbrukerrådet i fjor vilkårene, samt testet flere internett-tilkoblede leker og kunne vise til at flere av produktene sviktet stygt når det gjelder å ivareta sikkerhet, person- og forbrukervern. Allerede i dag vil det ta over 24 timer å lese gjennom alle appvilkårene på en gjennomsnittlig telefon, og en konsekvens er at mange forbrukere aksepterer vilkårene blindt dersom tjenesten oppleves verdifull i øyeblikket. Det er imidlertid verdt å ha et mer langsiktig perspektiv på hva ens egne data kan bli brukt til når dette danner grunnlaget maskinlæring og kunstig intelligens.

Facebook regnes som et av de ledende selskapene innen utviklingen av kunstig intelligens, og bakgrunnen er den enorme mengden data Facebook har samlet gjennom sine tjenester. En viktig diskusjon er hvilke etiske problemstillinger som vil oppstå med utviklingen av kunstig intelligens. For selv med de beste intensjoner kan forestillingen om en utopisk fremtid fort snus til et totalitært dystopi dersom en ikke tar høyde for utilsiktede konsekvenser av kunstig intelligens bygget på enorme mengder persondata. Microsoft tar dette på alvor og lanserte i forrige uke et kontrollpanel der brukeren selv bestemmer hvilke personlige data som inngår i Microsofts tjenester.

Norge er et land som allerede er sterkt opptatt av digitalt personvern, og med EUs nye personvernregler, GDPR, som trer i kraft i 2018 vil oppmerksomheten styrkes ytterligere. Regelverket skal styrke enkeltpersoners eiendomsrett over egne data samt ansvarliggjøre virksomheter slik at digitale løsninger blir designet på en måte som gir bedre personvern. Blant kravene er «retten til å bli glemt» – hvor brukerne til enhver tid har rett til å trekke sitt samtykke til bruk av persondata, samt dataportabilitet – hvor brukeren selv kan ta med seg sine data til alternative leverandører. Datatilsynet vil kunne bøtelegge regelbrudd med opp mot fire prosent av et selskaps globale omsetning.

EUs nye personvernregler vil utvilsomt styrke individets rettigheter og råderett over egne data. Med fremveksten av tingenes internett og kunstig intelligens blir betydningen av grunnleggende godt personvern viktigere enn noensinne. Merkvarelojalitet i en digital verden er flyktig, og byttekostnaden er lav når konkurrentens tjenester kun er et klikk unna.

For bedrifter som ønsker å utvikle tjenester basert på kundedata, betyr dette at åpenhet og transparens blir avgjørende for å gjøre seg fortjent til kundens tillit.(Vilkår)