Dagensit.no har avslørt at norske mobilaktører stikker av med mesteparten av gevinsten når du betaler blodpris for å bruke mobilen i utlandet.
Les saken: Skylder på utlendingene - håver inn pengene selv
De er ikke alene om å berike seg.
- Ved å utnytte sin tilnærmete monopolsituasjon har mobilbransjen tjent milliarder, sier teleanalytiker Tore Aarønæs.
Å bruke mobilen i utlandet kan koste skjorta, og kanskje også bilen. Uheldige brukere har fått regninger i titusenkronersklassen, mens titusener har måttet ut med hundrelapper for svært lite bruk.
Skulle ikke bli flådd
Da bransjen vokste frem på 1990-tallet, hadde man helt andre mål og planer, forteller Aarønæs, som på den tiden var Netcoms første økonomidirektør.
- Man skulle ikke bli flådd. Noe av poenget med innføring av GSM var å få en pan-europeisk standard, så man kunne bruke den på reise. Det skulle styrke salget og være en fordel for alle, sier Aarønæs.
Plan "15/15"
Historien om utenlandspriser kunne kanskje blitt annerledes. I hvert fall var dagens skyhøye priser noe bransjen opprinnelig ville verne mot, forteller Aarønæs. Opprinnelig var det franske GSM-selskaper som satte opp prisene for utlendinger. De hadde mange turister, og argumenterte med at utlendingene ikke betalte fast abonnementsavgift og dessuten tvang dem til å bygge ut nettverket for feriesessongen.
- Noen operatører ble sure når andre satte opp prisen for mye. Så ble man enige om 15/15 prinsippet. Man skulle ta vanlig pris i markedet pluss 15 prosent til nettverkseieren og 15 prosent til den som hadde kundene. Det var en vinn-vinn strategi at alle var litt moderate fordi det promoterte veksten av GSM, sier Aarønæs.
Lokal takst pluss 30 prosent i utlandet er noe ganske annet enn det man i dag oplever. En OECD-undersøkelse fra 2009 viser at mange legger på 2.000 prosent for utenlandske gjester. Tall Dagensit.no har fått fra Post-og teletilsynet avslører dessuten at norsk mobilbransje slett ikke legger på 15 prosent, men snarere 150 prosent på prisene når vi bruker mobilen i utlandet. Og fra før av har utlendingene vanligvis lagt på flere hundre prosent av lokal takst.
Enigheten i bransjen varte altså ikke lenge.
- Grådighet meldte seg, og man så at her var det en kjempestor inntektsmulighet. Da gikk det som det gikk, sier Aarønæs.
Les også: Verdens dyreste sekund
Et smutthull
Hvis det fremdeles finnes en enighet i den internasjonale telebransjen, så handler den om å melke kundene – og snakke minst mulig om roaming, mener Aarønæs.
- Det har blitt beskrevet som verdens nest mest vellykkede kartell, etter Opec, påpeker han.
Han viser til at operatørene har kunnet sette opp prisene fordi kundene ikke fokuserer nok på disse prisene når de velger abonnement, og fordi regulatoriske myndigheter er mest opptatt av egne forbrukere. De lager regler som skal sørge for lave priser og fungerende konkurranse i eget marked, men her handler det om å «flå» utlendinger. Aarønæs mener dette derfor utgjør et regulatorisk smutthull.
- Disse snille, pene selskapene har en annen side, de utnytter mulighetene der de finnes, sier han.
Han påpeker mobilselskaper i Norge tar seg meget godt betalt når utlendinger besøker oss, akkurat som vi må punge ut utenlands med mobil fra Norge. Videre legger de godt på prisen når man ringer utenlands med mobiltelefonen fra Norge. Han mener påslaget er uforholdsmessig høyt i forhold til prisene for å ringe utlandet fra fasttelefon.
- Det er et mønster dessverre, sier Aarønæs.
I tillegg til dette har Dagensit.no fått tall fra PT som viser at den norske bransjen tar seg svært godt betalt også når nordmenn reiser ut. Nordmenn bruker årlig rundt 2 milliarder kroner på dette, og de norske selskapene beholder nå i overkant av 60 prosent, viser tall fra Post- og teletilsynet.
Alle disse høye prisene synes å skyldes det samme som OECD-rapporten fra 2009 beskriver – et marked som i svært liten grad fungerer.
Prishopp: 22.400 prosent
Aarønæs påpeker at fremveksten av mobildata nå har gjort roaming mye mer aktuelt.
- Kassaapparater går varme med spinnville priser i andre land, påpeker han.
I Norge betaler man for eksempel i snitt 40 øre per megabyte for data på mobiler uten eget dataabonnement, og 9 øre for rene mobilt bredbåndsabonnementer, viser beregninnger gjort på bakgrunn av tall fra PT. Men kommer man hit med en mobil fra et land utenfor EU kan samme tjeneste koste deg 90 kroner per megabyte, slik det er for abonnenter av australske Telstra.
Hadde man fulgt mobilbransjens 15/15-plan fra 90-tallet ville tjenesten kostet rundt 52 øre. Men i stedenfor å legge på 15 prosent hver har norske operatører og Telstra til sammen økt prisen med 22.400 prosent.
- Slutt på å flå kundene
Fra EU-land vil det være mye billigere, men datapriser rundt 50 øre per megabyte må man ennå se langt etter, både når noen besøker Norge og når vi reiser ut. Tele2 og Onecall som tar henholdsvis 19 og 25 kroner per megabyte, noe som er ved norsk prisnivå er omtrent 5.000 prosent høyere enn 15/15-planen tilsier.
Endringer kan imidlertid være på vei. Norsk mobilbransje tjener kanskje gode penger på at mange må betale noen hundrelapper, men de er ikke glade for regninger på mange tusen kroner. Derfor har de innført automatiske sperrer mot overforbruk samt at de sender ut advarsler til sine brukere – og å måtte advare mot egne tjenester er åpenbart ikke ønskelig.
De siste årene har EU tatt affære for å tette reguleringshullet, ved å legge tak på hva man kan ta mellom landene i området. Mange store operatører har dessuten i det siste lansert surfepakker i Europa med langt lavere priser. Dette inkluderer Telenor og Netcom. Deutche Telecom lanserte sine i sommer, og innrømmet samtidig at man hadde vært for grådige, og at dette hadde skadet selskapet fordi folk ikke tør bruke tjenestene.
Les også: Skylder på utlendingene - håver inn pengene selv
Føler seg ranet: Nekter å betale før Telenor viser kortene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.