- Just do it.

Det er beskjeden USAs visesentralbanksjef Stanley Fischer ifølge eget utsagn har fått fra andre sentralbanksjefer. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) har i snart et år signalisert at renten vil bli satt opp. Men renteøkningen har så langt latt vente på seg.

Nå har sentralbanken bare én mulighet igjen til å levere rentehoppet innen året er omme: Rentemøtet 16. desember.

Syv år uten endringer

Renten ble sist endret i desember 2008 da den ble satt ned til dagens nivå på mellom null og 0,25 prosent. Ifølge Fischer har sentralbanken gjort det den kan gjøre for å unngå at den første renteendringen på syv år ikke kommer som noen overraskelse, hverken på markedene eller myndighetene.

Det er ingen underdrivelse, mener sjeføkonom Robert Bergqvist i meglerhuset SEB. Han peker på at børsene steg og dollaren ikke ble styrket da referatet fra det forrige rentemøtet ble offentliggjort tidligere denne uken.

- Det gjør at vi er nær 100 prosent sannsynlighet for renteøkning 16. desember, skriver Bergqvist i morgenrapporten fra meglerhuset fredag.

Referatet bekreftet at flertallet av medlemmene i sentralbankens pengepolitiske komité er klar til å heve renten på desembermøtet. Bergqvist mener reaksjonen viser at markedet nå har innfunnet seg med at renten skal opp.

Slik var det imidlertid ikke tidligere i høst.

- Med en gang du fikk bra nyheter, ble de tolket som dårlige. Sterke makrotall gjorde at renteoppgangen nærmet seg, forklarer sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management.

Tre grunner til å frykte renteøkning

Nå har imidlertid markedsaktørene gått fra å vurdere om det kommer en renteøkning til heller å rette oppmerksomheten mot hvor ofte og hvor mange ganger renten vil bli satt opp.

Wilhelmsen har studert periodene med renteoppgang siden 1970 og konkluderer med at det er tre forhold som avgjør om aksjemarkedet tåler en renteoppgang:

1. Hvor raskt renten blir satt opp - altså hvor lang tid det går mellom hver renteøkning

2. Hvor langt opp renten - altså hva rentetoppen blir

3. Årsaken til renteoppgangen

I forbindelse med den planlagte renteoppgangen i USA er det vanskelig å ha sterke meninger om de to første punktene allerede nå. Det siste punktet er det imidlertid mulig å mene noe om, mener Wilhelmsen.

- Er begrunnelsen at inflasjonen er høy? Nei, de skal sette opp renten til tross for at inflasjonen er lav, sier Wilhelmsen.

Føre var

På 1970-tallet var situasjonen motsatt. Da ble renten satt opp fordi inflasjonen var ekstremt høy.

- Da satte man opp renten for raskt og for mye. Motivasjonen var å kvele økonomien. Amerikansk økonomi ble bevisst ført inn i resesjon slik at man skulle få ned inflasjonen.

Denne gangen er målet å være føre var. Man ønsker å hindre at inflasjonen øker kraftig på et tidspunkt i fremtiden og samtidig unngå at finansielle ubalanser bygges opp på grunn av det lave rentenivået.

- Så lenge renten ikke settes opp for raskt og for mye, vil ikke renteoppgangen i seg selv være et stort problem, sier Wilhelmsen.

Les også:

Asia i dag: Hvordan Kina kan ryste verden  

Boligene som fortsatt rives vekk

Banksjef hyllet som redningsmann

Se DNtv: Telenor-sjefen nekter juks

 

Sigve Brekke nekter juks
Konsernsjef i Telenor Sigve Brekke mener han ikke har jukset med sitt CV.
01:26 Min
Publisert:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.