«Hvis det finnes noe som nærmer seg en ungdomskilde, så er det fysisk aktivitet». Sitatet er hentet fra Dr. Anne Fabiny, geriatriker og assisterende professor i medisin ved Harvard Medical School. I en bredt oppsummert rapport om forskning på hvordan man kan leve lenge – med god helse – trekkes fysisk aktivitet frem som det aller viktigste man kan gjøre for å forebygge sykdom og tidlig død.
«Gitt den dokumenterte effekten og de få bivirkningene, hadde fysisk aktivitet vært en pille ville alle ha gått på den!» uttaler Fabiny.
Aldersbrems
Mens vitenskapen leter etter ungdomskilden og gjør nye oppdagelser om hvordan cellene i kroppen eldes, har Harvard og Fabiny i en rapport lagt frem noen foreløpige konklusjoner om hvordan aldringsprosessen kan bremses mest mulig (se grafikk). Hvilke gener man er utstyr med avgjør langt på vei hvor raskt man aldres, men måten man lever på vil også spille inn. Å være fysisk aktiv, ser ut til å være den viktigste nøkkelen til et lengre liv. I rapporten listes det opp flere grunner til å trene for å holde alderdommen på avstand:
- Minsker risiko for sykdom.
- Holder skjelettet sterkt og sunt.
- Bidrar til å opprettholde vitalitet og evnen til å klare seg selv sent i livet.
- Bedrer humøret og mentale funksjoner. n Styrker muskler og forebygger overvekt.
- Noen oppdager at regelmessig fysisk aktivitet gjør det mulig å trappe ned på medisiner, som medisin mot høyt blodtrykk eller diabetes 2.
Klikk på grafikken for større versjon
Påvirker cellene
Ifølge forsker og lege Tone Tønjum ligger svaret på hvor raskt vi aldres først og fremst i genene. Tønjum, som er professor ved Universitetet i Oslo, forteller at aldringsprosessen henger sammen med hvordan DNA-reparasjonen i kroppen foregår.
- Arvematerialet i kroppene våre skades hele livet, av for eksempel indre stress fra stoffskiftet i cellen, eller ytre påvirkning som stråling, forurensing, sol og røyking. Derfor er vi avhengige av at DNA-et, som koder for proteinene vi er bygd opp av, hele tiden blir reparert. Stort sett fungerer dette særdeles effektivt, men når reparasjonen ikke går som den skal, og det blir mer stress enn reparasjon, kan det oppstå forsert aldring, kreft eller såkalte nevrodegenerative sykdommer, som for eksempel demens, sier Tønjum. Selv om evnen til DNA-reparasjon er bestemt av hvilke gener hver og en av oss har fått med seg, er hun enig med Harvard-forfatterne i at man gjennom sin livsstil til en viss grad kan påvirke aldringsprosessen.
- Fysisk trening har effekt generelt. Det som er spesielt interessant er at telomer-lengden, det vil si endene på kromosomene i arvematerialet, påvirkes av fysisk aktivitet, sier forskeren.
I og med at telomerlengden avtar med alderen er oppdagelsen av at fysisk trening gir økt aktivitet i telomerasen – enzymet som reparerer og vedlikeholder telomerenes lengde – svært nyttig.
- Dette kan måles, sier Tønjum entusiastisk. Hun ser ikke bort fra at telomerlengde, i tillegg til oksygenopptak og muskelstyrke, er noe av det man i fremtiden vil måle når en persons fysiske form skal kartlegges.
Individuelle forskjeller
I og med at aldringsprosessen er individuell, og overveiende genetisk bestemt, synes Tønjum det er vanskelig å si eksakt hva som kan bremse aldring hos enkeltindivider.
- Vi er alle forskjellige og unike, sier hun.
At noen blir syke etter å ha blitt hostet på og fått en mikrobedusj i en fullstappet buss på vei til jobb, mens andre ikke blir det, henger ifølge Tønjum sammen med at vi er ulikt skapt. Noen er mer predisponert for sykdom enn andre.
- Det handler selvfølgelig om hvor god stand og form man er i, men det henger også sammen med arvematerialet og komponentene det koder for, som for eksempel formen på reseptorer i overflaten på cellene i halsen. Den avgjør hvor godt feste virus og bakterier får. På samme måte ser vi at noen har bedre effekt av trening enn andre.
LES OGSÅ:
Dette skjer når du slutter å trene styrke
KOMMENTAR: Vi er så opptatt av helse at det går ut over helsa
Åpner påsken med Mallorca-versting (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.