- Trener du mye og hardt ved siden av full jobb, går det på bekostning av familieliv og andre ting som er kjekt. Mange tror at trening og mosjon er ensbetydende med ekstrem fokusering på tid og plasseringer, men selv har jeg aldri hatt så mye glede av treningen som jeg har i dag, sier Jon Magnus Follesø, som til daglig jobber med gass-salg i Statoil.
Han var en typisk supermosjonist som kunne trene opp mot 10 timer i uken og løp maraton på under 3 timer. Han løp, syklet og gikk på ski, deltok i en rekke løp, ritt og renn - og var mer opptatt av slutt-tiden enn selve turopplevelsen.
- Vendepunktet kom i 2003: Jeg deltok i Birkebeinerrennet, og har aldri sett så mange sinte mennesker og hørt så mye intens banning som den dagen. Speaker i mål var kun opptatt av om folk hadde klart merket eller ikke. Da tenkte jeg: Har disse deltakerne egentlig glede av friluftslivet når det bare er tiden som teller? sier Follesø til DN Aktiv.
- Jeg tenkte det samme en dag jeg syklet Nordsjørritt-traseen utenfor konkurransedagen. Det var så mye mer å oppleve når jeg også klarte å fokusere på den flotte naturen jeg syklet gjennom. En konkurransesyklist ser jo egentlig ikke stort mer enn bakhjulet på han foran, bemerker han.
Endret fokus
Fra å legge ned stor treningsinnsats og ha hovedfokus på oppnådd tid i maratonløp, sykkelritt og skirenn, har nå Jon Magnus Follesø gått over til moderat trening i form av sykling til og fra jobb.
- Ikke misforstå: Jeg er positiv til treningsbølgen, for det er viktig å holde seg i god form og komme seg ut av sofaen. Men for noen kan treningsjaget ta overhånd. Overdriver man treningen, er det lett å løpe på seg skader, og det ensidige fokuset kan også gå ut over familieliv og annet sosialt liv, sier Follesø.
- Tok du avgjørelsen selv, eller hadde familien din en finger med i spillet?
- Det var helt og holdent min egen avgjørelse. Man blir heldigvis litt mer vis med årene, sier 52-åringen.
- Du kan trene for å bli rik og berømt eller bli nummer én, men vi som har passert 40 og 50 år må erkjenne at det toget har gått. Da er det like greit å trene moderat for helsens og velværets skyld, sier Jon Magnus Follesø, som har orientert seg mer i retning av turistforeningen og er blitt svært glad i å bruke naturen aktivt.
- Jeg har absolutt ikke gitt slipp på treningen, men har fått et annet fokus. Jeg sykler én time frem og tilbake til jobb hver dag og deltar fortsatt i skirenn og sykkelritt, men mest for turgledens skyld. Jeg gikk Birkebeinerrennet sammen med min kone og opplevde det på en helt annen måte enn før. Javel, så brukte jeg én time mer enn jeg normalt ville gjort, men det ga meg likevel mye mer. Deltok i Skarverennet i år og har syklet Nordsjørittet, men jeg stiller ikke lenger i konkurranseklasse, forteller han.
Irriterer seg ikke over at feltet stikker
- Nå kan jeg se på naturen rundt meg og stoppe for å ta et bilde, hvis jeg har lyst til det - uten å irritere meg over at feltet stikker av gårde, sier Follesø.
Blir man avhengig av treningen, risikerer man å gå på en kjempesmell. Til slutt må det si stopp.
Psykolog Kristin Spitznogle sto frem i DN Aktiv tidligere i år og advarte mot å la treningen styre livet ditt slik at det går utover helse, familie, jobb og venner. Hun gikk selv på en smell og måtte ta en treningspause.
Les mer: Gikk på en kjempesmell
Nicolas Lemyre, seksjonsleder for coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole, synes at Follesø har tatt et sunt valg.
- Motivasjonen endrer seg
- Det høres veldig sunt ut. Det er viktig å holde på med idrett uten å føle seg fanget eller tynget av det, og det er helt naturlig at motivasjonen endrer seg i løpet av livet. Man kan fint satse i perioder, og så hoppe av eller trappe ned når man ønsker det. En supermosjonist på 30 år kan ha fullt fokus på å prestere både i jobb, trening og i det sosiale liv, men sannsynligvis vil han eller hun trappe ned innsatsen etterhvert. Veldig mange bruker mye energi på å prestere på jobb, men på ett punkt i karrieren bør man kanskje si seg fornøyd med det man har oppnådd og heller fokusere på å nå mål på andre arenaer, sier Lemyre til DN Aktiv.
- Hvis man har som mål å ta merket i Birken og gjøre det bra i Norseman, og så gjennomfører disse målene, kan det hende at man er tilfreds med det. Men dette er veldig individuelt. Noen går lei etter å ha gjort det bra i mange år, mens mange blir veldig glad i supermosjonist-livsstilen, liker å føle seg i god form, oppleve fremgang og vil ikke gi slipp på det, sier Nicolas Lemyre.
Les også: - Sett deg et mål
<b>- Trening gir sunn hjerne</b>
<b>Når trening går på helsen løs</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.