Du har kanskje lagt merke til at noen ser eldre ut enn de er, mens andre holder seg unge og spreke selv om de nærmer seg et århundre. Flaks fra naturens side - eller ligger det noe mer bak? Dette har lenge opptatt forskere, og mange teorier har vært trukket frem. Såkalte telomerlengder har blitt foreslått som markører for biologisk alder, en måte å måle alder på annet enn i år.
Dette har vi skrevet om i et tidligere blogginnlegg - men kort fortalt er telomerene "beskyttelseshylser" på enden av kromosomene, med oppbev#229 av kromosomenes genetiske informasjon under celledelingen som viktigste oppgave.
Sammenhengen mellom telomerlengde og biologisk alder er ikke så enkel og ikke alltid like entydig, men flere studier foreslår altså at telomerer kan brukes som en mulig indikator for biologisk alder. Den viktigste årsaken til teorien om telomerer som en biologisk klokke, er at telomerene blir kortere med økende alder, og også på cellenivå; for hver gang en celle deler seg forkortes telomerene til cellen; etter hvert er de så korte at cellen ikke lenger klarer å opprettholde sin vanlige funksjon, og til slutt dør. Før cellen til slutt dør kan det se ut som den ikke klarer å håndtere sine tidligere oppgaver; og man snakker om «aldring på cellenivå».
I tillegg er det blant annet funnet en lavere forekomst av aldersrelaterte sykdommer hos personer med lengre telomerer, og enkelte studier har også vist at de med lengre telomerer ser ut til å leve lengre. Samtidig må det nevnes at det også er gjort studier som viser at det ikke er noen sammenheng mellom ovennevnte, og en vet fremdeles ikke nok til å fastslå dette som en absolutt sannhet. I en pilotstudie målte vi telomerlengder hos 10 yngre og 10 eldre menn. Halvparten av deltagerne var idrettsutøvere innen utholdenhetsidretter, bla langrenn og orientering. Den andre halvparten holdt et gjennomsnittlig aktivitetsnivå.
Dette en langsiktig prosess, og det kan være derfor at en ser en sikker effekt kun blant eldre
Vi fant at de med bedre kondisjon hadde lengre telomerer, og at eldre idrettsutøvere som hadde drevet aktivt med utholdenhetsidretter gjennom store deler av livet, hadde lengre telomerer enn de som hadde et gjennomsnittlig aktivitetsnivå og aldri hadde drevet aktivt innen utholdenhetsidretter. Vi fant den samme trenden blant de yngre deltagerne, men her var ikke forskjellen sikker. Årsaken til dette kan være at forskjellen her var mindre, og at vi hadde måtte hatt med flere deltagere for å finne en sikker forskjell blant de yngre. Det kan også tenkes at trening i eldre år påvirker telomerlengden mer enn trening mens man er ung.
Den mest sannsynlige forkl#229en kan imidlertid ligge i at telomerer forkortes gradvis og er en tidkrevende, men uunngåelig, prosess. De forkortes hver gang cellen deler seg, men også av forskjellige typer belastning, fysiske påkjennelser så vel som psykisk stress. Fysisk aktivitet og trening kan forbedre en persons evne til å tåle disse påkjenningene. Blant annet kan utholdenhetstrening øke kroppens evne til å håndtere oksidativt stress, som er en belastning på cellulært nivå og som kan skade cellens DNA.
Dette kan være frie radikaler (som kan motvirkes av bl.a. antioksidanter), som produseres i økt mengde ved trening. Samtidig som at nivået av disse øker akutt ved trening, forsterker trening kroppens evne til å fjerne de frie radikalene, og alt i alt fører trening til at de frie radikalene kan uskadeliggjøres raskere og at de jevnt over gjør mindre skade. Slik kan trening føre til at belastninger som er med på å forkorte telomerene håndteres bedre, slik at forkortningen skjer saktere hos de som trener. Imidlertid er dette en langsiktig prosess, og det kan være derfor at en ser en sikker effekt kun blant eldre; de yngre har rett og slett ikke levd lenge nok til at vi kunne se en sikker effekt.
Alder er altså ingen unnskyldning for ikke å trene; heller omvendt! Om telomerer spiller en rolle eller ei kan vi ikke si sikkert, men det er godt kjent kunnskap at en må bruke ferdighetene en har skal en beholde dem; og utfordre de for å forbedre dem. Det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde etter pensjonsalder – heller motsatt!
Om det gjør deg yngre? Mulig; men at du holder deg i bedre form er i alle fall helt sikkert!
Bloggen er skrevet av Ida Beate Øyen Østhus, stipendiat ved CERG.
Les flere blogger på DN Aktiv
Trening gir mening – også for hjernen
Hjertehelse i det våte element
Inaktivitet dødligere enn røyking (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.