Snikskyttere skjøt ned titalls demonstranter i hjertet av Kiev. President Viktor Janukovitsj la på rømmen. Et provestlig regime overtok makten.
Men mer uvirkelig enn selve revolusjonen i Ukraina for nøyaktig ett år siden er det som har skjedd etterpå. Et skjørt håp om demokrati er blitt til tap av land, krig, halvannen million internt fordrevne og minst 5.665 drepte.
Det uvirkelige er blitt virkelig: Europa har fått en ustabil, krigsherjet og nær uregjerlig stat på randen av økonomisk kollaps i sitt hjerte.
Vesten og Ukraina retter kontant pekefingeren mot Russland og president Vladimir Putin – som peker tilbake og avviser at han sender våpen til opprørerne i nabolandet.
Sikret innflytelse
Satellittbilder viser at russiske stridsvogner mange ganger har kjørt inn i Øst-Ukraina. Krim er dessuten blitt russisk, og opprørerne ser til Moskva for støtte.
Kanskje har Putin nå nådd sine hovedmål: han har tatt Krim, skapt en «frossen» konflikt i Øst-Ukraina og skaffet seg den innflytelsen han var ute etter gjennom våpenhvilen fra Minsk.
Isen er allerede tynn under våpenhvilen. Observatører mener Russland når som helst kan fyre opp konflikten igjen, og etter Krim tør ingen analytikere si sikkert at Putin ikke vil ta mer av Ukraina.
Handel og energi gjør i tillegg Ukraina totalt avhengig av Russland, som dermed også har et økonomisk kvelertak på naboen. Tirsdag truet russiske Gazprom med stans i gassforsyningen hvis Ukraina ikke betaler. Russland kan enkelt stramme det økonomiske grepet hvis Ukraina nekter å danse etter Moskvas pipe.
Samlet får dette analytikere til å slutte at Russland har sikret seg en solid posisjon for å hindre at Ukraina får avgjøre egen skjebne og nærme seg Vesten.
Nøkkel i Moskva
At Russland ser ut til å stå igjen som en slags foreløpig vinner i Ukraina, skyldes ifølge Vesten hovedsakelig ett punkt: viljen til å bruke våpenmakt for å nå realpolitiske mål.
Denne skjevheten har fått folk som John McCain til å ta til orde for våpenstøtte til Ukraina. Men europeiske stormakter og forskere er dypt skeptiske og frykter at slik støtte vil splitte NATO og øke konfliktnivået med Russland.
Hva med økonomiske og diplomatiske virkemidler? Vestlige sanksjoner rammer Russlands økonomi hardt, men ser foreløpig ikke ut til å tvinge fram en kursendring. Det kan gå flere år før det skjer.
Kanskje skjønte ikke Vesten hvor dypt misfornøyd Russland var med Ukrainas EU-tilnærming. Ukraina er nå trolig tapt for Russland, men samtidig er landet blitt en mindre attraktiv partner for EU. Kontroll over egne grenser og stabile politiske og økonomiske forhold er klare forutsetninger for EU-tilnærming.
Ukraina stryker i dag på alle slike tester og er nå nærmere å gå opp i limingen som selvstendig stat enn å bli integrert i Europa. Det skjer bare 24 år etter at Ukraina ble et eget land.
Og nøkkelen til å trekke Ukraina vekk fra kanten av stupet finnes neppe i Brussel, Washington eller Kiev, men i Moskva. Der kan Vladimir Putin bli sittende som sjef helt til 2024.
Les også på DN.no i dag:
Aibel vinner Johan Sverdrup-kontrakt verdt 8 mrd
USA i dag: Offentlig sektor kan bli stengt igjen
Røkkes datter holdt sin første offentlige tale
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.