Her er jusstudenten ingen vil ha

I leiligheten på Madla i Stavanger sitter Hedda Zwerg Fylling (25) og leser geografi, psykologi og sosialkunnskap på videregåendenivå. Senere skal hun skal på jobb i klesbutikken på Madlasenteret. Ifølge den egentlige planen skulle hun vært ferdig med det første året av en mastergrad i rettsvitenskap nå.

Men det hjelper ikke at hun har gode karakterer fra bachelorstudiet i jus ved Universitetet i Stavanger, som hun var ferdig med for ett år siden. Skal Fylling komme inn på Universitetet i Bergen for å ta de siste to årene av juristutdannelsen må hun søke med videregåendekarakterene sine gjennom Samordna opptak.

– Mange tenker nok «ja, ja, det er videregåendefag, det er lett». Men du må ha 6-erne. Dessuten kan opptakskravene gå opp fra ifjor, så man er ikke sikker på om man kommer inn, sier Fylling.

Les også på DN.no i dag:

Årets beste aksjefond: De har god grunn til å le. Det har 2386 nordmenn også.

Ny forskning: Du blir bokstavelig talt hjernevasket når du sover  

Skeptiske til nytt forslag

DN har tidligere skrevet at Juristforbundet advarer unge mot å tro at bachelorstudiet i jus er en bakvei til advokatyrket. Studentene sliter både med å få jobb etter tre år, og med å komme inn på mastergrad og bli «ordentlig» jurist.

For å komme inn på master og fullføre juristutdannelsen må studentene søke med karakterene fra videregåendevitnemålet. De er også avhengig av at universitetene i Oslo, Bergen eller Tromsø faktisk har plass til dem.

Nå har Kunnskapsdepartementet sendt et forslag på høring om at universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø kan stå fritt til å dele opp det femårige studieløpet i en bachelorgrad og en mastergrad. Det vil gjøre det enklere å hoppe av og på jusstudiet etter tre år, også for dem som kommer fra en annen institusjon.

Men fakultetsledelsen ved disse universitetene sender ballen videre. Ingen vil forbarme seg over bachelorstudentene. Over 250 personer tas opp hvert år på et slikt studium.

– Det er trist at det vokser frem utdannelser hvor de unge menneskene blir stoppet i karrieren sin. Men vi har ikke løsningen for dem. Skal det bli plass til alle bachelorstudentene må det opprettes flere hundre nye masterplasser. Vi har overhodet ikke «ledige penger» vi kan bruke til det, sier dekan Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø (UiT).

UiT kommer ikke til å dele opp jusstudiet, slik departementet åpner for. Haugli sier de er fornøyde med dagens femårige, helhetlige studieløp.

Les dagens leder i DN om saken: Ufin lokking (DN+)

«Store forskjeller»

Universitetet i Bergen (UiB) vurderer å delvis splitte studieløpet, slik departementet åpner for nå. Men det vil ikke gjøre det særlig enklere for studenter utenfra.

UiB vil i så fall at dets egne studenter fortsatt skal ha fortrinnsrett på masterplassene. Andre søkere er dermed avhengig av at noen slutter og frigir plass.

En arbeidsgruppe ved Universitetet i Oslo skal også vurdere å dele opp studiet. Denne konkluderer i slutten av juni.

Dekan Hans Petter Graver kan ikke si hva de lander på, men han er uansett skeptisk til å åpne dørene for hundrevis av mastersøkere fra andre læresteder. Han mener studieopplegget og kravene til utdannelsen varierer så mye fra sted til sted at det blir vanskelig å sammenligne og vurdere studenter som kommer utenfra og vil hoppe på halvveis.

Les også:

Ville ikke «bare» være ansatt

Jusstudent Karoline går rett fra forelesning til fengselet

Studenter saboterer hverandre

 

DNtv: Ikke farlig å gå arbeidsledig

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Slik får du mer makt

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.