- Dette er et klassisk dilemma for en leder, å balansere hensynet til vekst mot hensynet til lønnsomhet, sier professor i petroleumsøkonomi, Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger.
- De siste ti årene har Statoil balansert dette i henhold til Helge Lunds prioriteringer.
Mohn har 16 år bak seg som ansatt i Statoil. I de fire siste av dem var han selskapets sjeføkonom, før han gikk til universitetet i 2013. Han har dermed jobbet med Lund gjennom flere år.
Trade off
- Helge Lund har tilført selskapet mye, i form av vekst og internasjonalisering. Han har tatt store steg i retning av strømlinjeforming og profesjonalisering av organisasjonskulturen. Slik sett etterlater han seg en imponerende arv, sier Mohn.
- Kritiske røster vil innvende at utviklingen har en bakside i form av kostnadsutvikling på norsk sokkel, som la et press på lønnsomhet og dannet opptakt til de grepene som ble tatt for et års tid siden, sier Mohn.
- Her er det en trade off. Skulle fokus vært mer på lønnsomhet ville vekst i perioden vært mindre.
Mohn mener likevel det har skjedd en dreining det siste året, der Lund har lagt større vekt på lønnsomhet fremfor vekst.
- Det siste året eller så har vi sett en dreining i retning økt fokus på lønnsomhet og kontantstrøm. Det har skjedd som følge av press fra aksjemarkedet, sier Mohn.
Neppe mindre omstilling
Han tror denne linjen vil bli videreført av Lunds etterfølger, og at de ansatte dermed ikke kan vente seg mindre omstillingspress fremover.
- Jeg ser at deler av fagbevegelsen applauderer avgangen, spesielt på grunn av de siste innstramningstiltakene. Men de grunnleggende utfordringene for Statoil består, så jeg tror ikke fagbevegelsen kan forvente mindre trykk under en ny konsernsjef, sier Mohn.
- Hva tror du er årsaken til at Lund trekker seg nå?
- Det er ikke én enkelt utløsende årsak. Han fant vel tiden moden etter betraktninger over lengre tid.
Lund kommer til å gå betraktelig opp i lønn i sin nye jobb som toppsjef i det britiske gasselskapet BG Group. Mohn tror imidlertid ikke det har hatt noen betydning.
- Jeg tror ikke det har hatt betydning i det hele tatt. Jeg tror ledere på dette nivået drives av andre faktorer enn lønn alene.
Les også disse sakene
Kan tjene 94 millioner første år
- Han er interessert i penger som alle andre
- Mye vi skulle sett Statoil gjorde annerledes
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.