Fredag ble det klart at flertallet av britene har stemt for at Storbritannia skal forlate den europeiske unionen.
Forhandlingene mellom EU og Storbritannia vil starte så snart nåværende statsminister David Cameron går av til høsten og landet begynner løsrivelsesprosessen i henhold til artikkel 50 i EU-traktaten.
I artikkel 50 heter det at et hvert medlemsland kan gi EUs råd av stats- og regjeringssjefer beskjed om at landet vil melde seg ut.
Det er fortsatt usikkert når den offisielle utmeldelsen vil begynne, samt hvor lang tid forhandlingene vil ta. Det er også usikkerhet knyttet til hva slags ny avtale Storbritannia og EU vil komme frem til.
Like etter at resultatet av brexit-avstemningen ble kjent fredag morgen, gikk det nederlandske Frihetspartiet og det franske partiet Nasjonal Front ut og sa at også de ønsket tilsvarende folkeavstemning.
Gir næring til separatister
Flere økonomer og eksperter mener at en av de største utfordringene ved en brexit er at det vil skade den europeiske unionen, og at EU-skeptiske bevegelser vil spre seg.
Ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er EUs utfordring nå at brexit allerede har gitt næring til separatister over hele unionen.
- Om EU ikke dør umiddelbart av brexit, står i hvert fall sottesengen klar, skriver han i mandagens morgenrapport fra meglerhuset.
Dørum viser til at EU-president Donald Tusk nå har invitert de 27 gjenværende statslederne i unionen til et uformelt treff, for å snakke om britenes utmelding samt unionens fremtid.
- At britene da må forlate rommet er riktig, men også symboltungt. Separasjonen har begynt, skriver Dørum.
- Mest kritiske begivenheten siden Berlinmuren falt
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets stiller i sin morgenrapport spørsmål ved om EU vil overleve.
- Potensielt er britenes nei til EU den mest kritiske begivenheten for unionen siden Berlinmuren falt, skriver hun.
Også hun viser til at anti-EU-bevegelsene i andre land i unionen nå varsler at de ønsker det samme.
Due-Andresen viser til sterke bevegelser i både Frankrike, Nederland og Italia.
- Det er altså høylytte anti-EU-tilhengere i store deler av unionen, og disse kan potensielt få større makt om ikke veldig lenge. Det er valg i Frankrike, men også Tyskland til neste år, mens Italia og Nederland har valg i 2018, skriver sjeføkonomen.
Langsiktig prosess
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets trekker også frem at flere land i EU kan bestemme seg for å følge i Storbritannias fotspor.
- Terningen er kastet. Tilliten til det europeiske samarbeidet i stort har fått seg en knekk, det har også eurosamarbeidet. Men dette er en svært langsiktig prosess, skriver han i morgenrapporten mandag.
Fredag sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel at det er «svært beklagelig» at Storbritannia skal forlate EU. Hun oppfordret imidlertid til å ta det med ro og frarådet at man skulle ta forhastede beslutninger.
EU-president Donald Tusk påpekte at det er et «historisk», «alvorlig» og «dramatisk» øyeblikk.
Offshore-lønninger og Statoil-kritikk. Konkurransedirektørens bank-bekymring. Og om sannsynligheten for et nytt rentekutt.
Brexit-spesial:
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(+)