Alt lå an til et vanlig søndagsmåltid da tredje- og fjerdegenerasjons vinbønder i den chilenske familien De Martino samlet seg rundt middagsbordet en dag for seks år siden. Maten var raus og god, men det var noe med vinene som ikke stemte. Som mange andre hadde de tilpasset vinene til en internasjonal stil med høy ekstraksjon og storforbruk av franske eikefat. De eksporterte godt over en million flasker årlig.

Men de yngste i familien – de som sto klare til å videreføre familiens arv – innså nå at det ikke var disse vinene de selv ville drikke. Lettere og fruktdrevne viner med klare referanser til drue og dyrkested, var sårt ønsket. Måltidet ble vendepunktet og begynnelsen på en familierevolusjon.

TILBAKE TIL RØTTENE

Da Pietro Martino Pascualone kom fra Italia og etablerte seg i Isla de Maipo, 50 kilometer sør for Santiago i 1934, så han på dette stedet som vindyrkernes paradis, godt beskyttet av Stillehavet og Andesfjellene. I dag inspireres Marco og Sebastián De Martino like mye av opprinnelsen til landets 400 år gamle vinhistorie, når de staker ut sin egen kurs inn i fremtiden.

Sammen med vinmaker Marcelo Retamal, er de på konstant leting etter potensielle dyrkesteder, og etter gamle vinmarker med riktig kombinasjon av klima, jordsmonn og druetyper. Retamal har forlengst innsett at mange av landets nyere vinmarker er plantet i alt for «trygge» klimasoner, og at det må mer ekstreme vekstsoner til for å lage ekstraordinære viner.

De Martino produserer nå fra 350 ulike dyrkesteder og åtte appellasjoner. De eier tilsammen 300 hektar med økologisk dyrkede drueplanter, og produserer fra disse en imponerende serie med viner.

UTEN KONTROLL

Vendepunktet for De Martino, kan sammenlignes med bevegelsen i Europa som ønsker å lage vin «slik den ble laget før», og er like rett frem, som den er fremtidsrettet. Druene kommer kun fra økologiske vinmarker, og høstes 15 dager tidligere enn hos naboene. Det betyr mindre sukker i druene, og igjen lavere alkohol i den ferdige vinen (normalt rundt 13 prosent, mot 14,5 prosent frem til 2010).

Gjæringen foregår med naturlige gjærstammer, og i beholdere som gir minst mulig påvirkning på vinen.

Retamal mener at de nye vinene er mer matvennlige, mer komplekse, og uten sminke.

Sammen med sine kollegaer har han gravd seg dypt ned i chilenske kjellere for å finne frem gamle Tinajas – terrakottakrukker som ble brukt til vinproduksjon for godt over 100 år siden. I disse lager vinen seg selv, uten menneskelig innblanding. Verdens beste viner kommer aldri ut av en kjeller med full kontroll, og med De Martino i spissen er det friske tider i møte for Chiles viner.

Artikkelen er oppdatert med nye viner.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.