Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Kjersti Toppe fra Senterpartiet ber om bedre merking av innholdet i flaskene på Vinmonopolet. Foto: Jan Kåre Ness

Kjersti Toppe fra Senterpartiet ber om bedre merking av innholdet i flaskene på Vinmonopolet. Foto: Jan Kåre Ness

- Rart at man skal kunne selge en vare i 2016, uten å informere om dens innhold

Tekst

Kjersti Toppe fra Senterpartiet er blant dem som reagerer på at alkoholbransjen slipper å opplyse om hva som er i flasken.

Vinflaskene i hyllene på Vinmonopolet er unntatt krav om merking av innhold. Foto: Javad Parsa

Vinflaskene i hyllene på Vinmonopolet er unntatt krav om merking av innhold. Foto: Javad Parsa

- Det er spesielt at en varegruppe som er såpass mye regulert i forhold til salg, er fritatt fra å opplyse om innhold, sier Kjersti Toppe fra Senterpartiet, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomite.

Hun etterlyser bedre merking av vin i Norge. Toppe mener at det ikke er noen grunn til at alkohol skal være unntatt for plikten om varedeklarasjon.

-  Rart man skal kunne selge en vare i 2016 uten å informere om dens innhold.

Lørdag skrev Dagens Næringsliv at Vinmonopolets ti mest solgte rødviner er skjulte sukkerbomber. En analyse DN bestilte viste at bestselgerne inneholder opp mot tyve ganger mer sukker enn en tradisjonell rødvin. I Norge er produsenter fritatt fra å opplyse om noe annet enn alkohol og at vinen inneholder svovel.

- Det er forståelig at det kan være politisk uenighet om salg av alkohol, men det burde være bred enighet om innholdsdeklarasjon.

Kjersti Toppe

 - Det er forståelig at det kan være politisk uenighet om salg av alkohol, men det burde være bred enighet om innholdsdeklarasjon. Det er helt uforståelig at vi ikke har kommet lenger med dette i Norge, sier Toppe.

Fremmet forslag for Stortinget

I fjor fremmet Senterpartiet forslaget om at alkohol skulle ha samme krav til varedeklarasjon som annen mat og drikke på Stortinget, og fikk med seg KRF og Arbeiderpartiet. Men forslaget falt mot Venstre sine stemmer som støttet regjeringspartiene Høyre og Frp.

Kjersti Toppe forteller at det virker som om politikere er redde for å stille krav til alkoholindustrien.

- Et argument som ble brukt imot forslaget var at det ville bli kostbart for alkoholhindutrien å skrive norske varedeklarasjoner på sine flasker.

Men er dette så spesielt for alkohol?

Ingun Jordheim i Vin- og Brennevinleverandørenes forening (VBF) sier at det vil være umulig med særnorske krav om innholds-merking av alkoholholdige drikkevarer.

 - Vi kan ikke ha et eget regelverk bare for Norge. Dette vil i så fall være et handelshindrende tiltak ovenfor EU.

  - Vi forholder oss til EU regelverket. Det lages forholdsvis lite alkohol i Norge og uansett er vi bundet av EU-regelverket gjennom EØS-avtalen.

- Man kan mene hva man vil om EU, og Senterpartiets forslag om særnorsk merking av alkoholholdig drikke, men vi kan ikke be om særbehandling. Norge er dessuten et lite marked, avslutter Jordheim.

Vinimportør i Naturlig Vin, Edward Chr. Falchenberg, mener dette er en «horribel forbrukerpolitikk»

- Kunden bør få vite om de drikker en tørr rødvin eller en rødvin med sukkerinnhold som en halvtørr tysk hvitvin!

Edward Chr. Falchenberg

 - Kunden bør få vite om de drikker en tørr rødvin eller en rødvin med sukkerinnhold som en halvtørr tysk hvitvin! Det ville ikke vært noe problem å kreve at importørene laster opp en lab-analyse, sier han.

 - Men kan dere ikke selv opplyse om hva deres flasker inneholder uavhengig av hva Vinmonopolet ber dere om å informere om?

 - Vi gidder ikke å vente på at Vinmonopolet skal bli pålagt å kreve varedeklarasjon på produktene av EU, så nå vi har selv begynt å skrive varedeklarasjon på vinene våre, forteller Falchenberg.

 -  Flere hevder at en ny lov om varedeklarasjon er forbundet med store kostnader for produsentene. Stemmer dette?

 -  Å bruke dette som argument er helt hårreisende. Hvorfor skal en bruskunde få mer informasjon om flaskens innhold enn en vinkunde? Spør Falchenberg.

Les også:Dette er den beste pappvinen til påske.

Vinprodusenter kan benytte seg av 59 lovlige tilsetningsstoffer (EU) i dag: bentonitt, aktivt kull og melkebakterier for å nevne noe.

Fredrik Kolderup driver Vinimportøren Non Dos som spesialiserer seg på viner med få tilsetningsstoffer.

- Som forbrukere bør vi ha rett til å vite hva vi putter i oss.  Det er veldig synd at alkohol er unntatt loven om varedeklarasjon, sier Kolderup.

Ingen mulighet

- Vi har ikke anledning til å kreve mer informasjon fra produsentene enn det som er minstekravet fra EU.

Halvor Bing Lorentzen

- Vi har ikke anledning til å kreve mer informasjon fra produsentene enn det som er minstekravet fra EU, sier Halvor Bing Lorentzen, kommunikasjonsdirektør i Vinmonopolet.

Han forteller at Vinmonopolet kan komme til å åpne for at produsentene gjennom sine norske importører selv kan merke sine produkter. Men at dette vil være på frivillig basis, og det ikke vil føre til et krav om mer detaljert informasjon.

 - Da ville det bli en forskjellsbehandling på hva vi krever, og hva som kreves i resten av EU, sier Lorentzen.

Avventer nye føringer fra EU

- Vi har spilt inn at også alkoholholdige drikkevarer bør merkes med ingrediensliste og næringsdeklarasjon på lik linje med andre næringsmidler, skriver statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse og omsorgsdepartmentet i en e-post til DN

- Det er informasjon vi vet at forbrukerne ønsker. Derfor tar vi opp dette spørsmålet jevnlig med EU, senest i september 2015. Ifølge Europakommisjonen forventes rapporten ferdigstilt til høsten, skriver hun.

Statssekretæren skriver at EU holder på med en gjennomgang av regler og nye endringer, og lager en rapport som skal komme med forslag til endringer av regelverket.

- Vinmonopolet kan enkelt kreve at et analysedokument legges ved som bakgrunn for produktinformasjon på Vinmonopolets egen hjemmeside, eller at informasjonen trykkes på flasken. Hvorfor har ikke myndighetene gjort noe med dette?

- Vi ønsker at alkoholholdige drikkevarer skal merkes på samme måte som alle andre næringsmidler, fordi disse opplysningene er relevante og ønsket av forbrukerne. Matinformasjonsforordningen er imidlertid det vi kaller "totalharmoniserende" og gir i svært liten grad EØS-landene adgang til å fastsette egne nasjonale regler. Dette skyldes at man legger vekt på at alle næringsmidler skal kunne omsettes på det indre markedet, dersom de oppfyller kravene i matinformasjonsforordningen. Så langt har vi i Norge valgt å avvente utviklingen i EU når det gjelder å fastsette regelverk som krever slik merking av alkoholholdige drikkevarer.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.