Hver uke intervjuer vi ledere og andre profiler om liv og lære. Denne uken: Påtroppende leder av Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs.
– Det mest nyttige du har lært?
– Det viktigste har jeg lært av mine foreldre. Ingenting kommer gratis. Du må jobbe for å nå dine mål.
– Du har utvekslet til Mexico både på videregående og i studiene, hvorfor det?
– Jeg bodde i Spania da jeg gikk på barneskolen og kommer fra en reiselysten familie. Jeg ville dra til et spansktalende land, og på videregående hadde jeg veldig lyst til å se de precolombianske kulturene i Mexico. Og det fikk jeg muligheten til, både azteker- og maya-fortiden.
– Du høres ut som en spesielt interessert tenåring?
– Jeg har alltid vært interessert i historie, og muligheten til å lære meg spansk ordentlig var det som var på topp ti over det jeg ville gjøre. Det er veldig morsomt å dra ut og få andre innsikter som ung, du har større frihet og kan være borte over en lengre periode.
– Men å flytte alene til Mexico som 17-åring høres veldig ungt ut?
– Ja, men jeg var nok heldig som kom til en vertsfamilie der jeg ble kjent med hele familien og som tok meg med på alt de gjorde. Nå har jeg minst 20 onkler og tanter der.
– Hva er ditt sterkeste minne fra denne perioden?
– Jeg hadde en vertsbror som ikke bodde i huset, men etter tre måneder kom han hjem og sa «Marianne, nå snakker du jo flytende spansk». Da fikk jeg en a-ha opplevelse om at jeg faktisk hadde klart å lære meg spansk ordentlig på kort tid.
– Kommer du til å bruke Latin Amerika- og Mexico-kompetansen i arbeidslivet?
– Ja, spesielt spansk vil det nok være muligheter for. Senest ifjor var jeg på sommerskole i Chile, på FNs regionale økonomiske kommisjon. Jeg ville ikke hatt mulighet til det om jeg ikke kunne språket, jeg tror jeg var den første norske som var med på det. I det minste på lang tid.
– Som NSO-leder begynner du å arbeide politisk, har du tenkt noe på hva du ikke skal gjøre?
– Som øverste talsperson må jeg snakke på en måte som både politikerne på Stortinget og studentene forstår. Det er viktig at vi kan sette dagsorden, og være spisset når vi trenger det. Jeg ønsker ikke å bli en person som snakker som om alt er en høring til Kunnskapsdepartementet.
Les også:
Anniken Hauglie: - Det var kø for å få plass i lesesalen, kø i trappa, kø i kantinen
Isabelle Ringnes: – De voksne rundt meg anbefalte økonomi fordi «da kan du jobbe med hva du vil senere»
Anna Kleiva: - Det å lære seg å ta imot tidvis tøff kritikk sånn rett i fleisen har jeg hatt mye nytte av
Dilek Ayhan: - Planen var egentlig å studere både ingeniør og medisin
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.