- Hver dag er det 200.000 nye munner som gaper opp, og de har adskillig større kjøpekraft enn før. Det betyr at de i gjennomsnitt skal stappe i seg flere kalorier - kalorier som i større grad går veien om kuen og dermed krever mer landareal, sier sjeføkonom Øystein Dørum til DN.no.
Prisene på matvarer, råvarer og energi har for alvor begynt å skyte fart. Bare i løpet av det siste året har kaffe, hvete og mais alle steget nær 50 prosent. Oljeprisen har steget til nær 100 dollar fatet, og gull og realverdien på andre metaller er blitt nær doblet i verdi de siste årene.
Tirsdag la DnB Nor Markets frem ferske prognoser. Hovedbildet er at verdensøkonomien er i ferd med å legge finanskrisen bak seg. Men Dørum og de andre makroøkonomene i DnB Nor har likevel identifisert syv bekymringer som kan stikke kjepper i hjulene for den positive utviklingen.
Frykten for en galopperende prisvekst på energi, mat og råvarer er én av dem.
- Det er den nye jokeren, sier Dørum.
Les mer: <b>- Syv bekymringer</b>
Ikke dobbel effekt
I den vestlige delen av verden har ikke den råvaredrevne prisoppgangen foreløpig gitt utslag i faretruende høye inflasjonsrater. I eurosonen har riktignok inflasjonen kommet opp mot målet på to prosent, men Dørum tror ikke Den europeiske sentralbanken ECB vil begynne å rasle med rentevåpenet helt ennå.
- Jeg tror ikke at inflasjonen skyter av gårde, drar ned kjøpekraften slik at vi får lav økonomisk vekst og at inflasjonen siden fortsetter å skyte av gårde, sier han.
Høy inflasjon svekker kjøpekraften, noe som i sin tur isolert sett gir lavere etterspørsel. Og med lavt press i økonomien, i form av høy ledighet, tror han at de såkalte andrerundeeffektene av inflasjonen blir små i de vestlige økonomiene.
- Men i det korte bildet kan den stille sentralbankene overfor noen vanskelige avveining noe som Kina nå står overfor, understreker Dørum.
Store forskjeller
Kraftig prisoppgang på matvarer, råvarer og energi vil dessuten slå helt forskjellig ut i forskjellige deler av verden. For vesten, hvor forbrukerne bruker en langt mindre andel av inntekten på matvarer, vil effektene bli langt mer begrenset enn i de fremvoksende økonomiene.
- Grovt regnet bruker vi i vesten 10 til 15 prosent av inntektene på mat. Inflasjonseffektene er mye mindre, sier Dørum.
I den forrige runden med kraftig oppgang i matvareprisene i 2008 opplevde vi her hjemme i Norge at prisveksten steg med rundt tre prosentenheter.
- Når det veier ti prosent, gir det et bidrag på 0,3 prosent. I Kina steg prisveksten med 10 til 12 prosentenheter og der utgjør matvareprisene 30 prosent av inntekten. Der ga det et bidrag på tre prosent, altså ti ganger høyere, forklarer Dørum.
Tre drivere
Ifølge Dørum er det i hovedsak tre drivere bak prisopgpangen i råvaremarkedet; globalisering, klimaeffekter og sykliske forhold.
Klimaeffektene spiller først og fremst inn i forhold til risikoen for avlingssvikt.
- FNs klimapanel har lovet oss mer ekstremvær. Hvor mye som er naturlig og hvor mye som er klimaendringer vet jeg ikke. Men klima spiller inn, sier Dørum.
Den siste driveren, de sykliske forholdene, handler ifølge sjeføkonomen om at vekstøkonomiene er på vei oppover igjen.
- Det drar med seg råvareetterspørselen, som malm og metaller. Og det drar med seg energietterspørselen.
Selvforsterkende
Samtidig er mat og energi subsittutter. Det betyr at prisoppgang på energi drar med seg prisene på matvarer som sukker og mais.
- Og dermed presser du opp prisene på andre matvarer som er substitutter for de førstnevnte matvarene, som mais og hvete.
Lave renter og sentralbankenes seddelpresser bidrar også til økte investeringer i råvarer, mener sjeføkonomen.
- Man ser at prisene drar avgårde og hiver mer penger inn i de markedene. Det er selvforsterkende. Og så kommer det de som skal sikre seg, som for eksempel bakeren, som ser at hveteprisene skal opp og låser futureprisene. Den etterspørselen er også med på å drive opp prisene, sier Dørum.
- Det som faller inn i rammen av spekulasjon er ikke med på å løfte prisene varig. Men at det er med på å drive prisene nå, legger han til.
Foreløpig er det imidlertid én ting som skiller seg klart fra den forrige runde med kraftig oppgang i råvareprisene.
- Det som er forskjellig nå er at risprisene ikke har steget. Halvparten av jordens befolkning spiser jo ris. Den tredoblingen vi fikk i 2008 har vi ikke sett nærheten av nå. Noe som gjør at dette er mindre dramatisk, sier Dørum.
Les også:
<b>Pust ut - det kommer ingen ny smell nå</b>
<b>Tre år til med høyere boligpriser</b>
<b>- Syv bekymringer</b>
<b>- Tilbake på toppnivået</b>
<b>Flere kan miste jobben</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.