Mye taler for at Hellas vil måtte kaste inn håndkleet og gå inn for et ”ordnet mislighold” av sin enorme statsgjeld før året er omme, tror Handelsbankens sjeføkonom Kari Due-Andresen.
Italienske kvaler
Hun mener landet ikke vil greie å innfri de smertefulle kuttene som kreves for ytterligere utbetalinger av det internasjonale kriselånet, og peker på at den påtroppende sjefen i Den europeiske sentralbanken (ECB), Mario Draghi, trolig vil ha interesse av å ta initiativ til denne ordningen – blant annet fordi han er italiener.
- Draghi vil antakelig ønske å fremstå som handlekraftig i sin nye rolle. I tillegg er han italiener, og vil antakelig passe seg vel for å fremstå som om han meler sin egen kake. Italia har jo også store problemer. Så vi tror han kanskje vil kunne være en pådriver for et ordnet mislighold, sier hun til DN.no om den italienske sentralbanksjefen, som tar over for Jean-Claude Trichet i november.
Tror ikke Hellas klarer kutt
I markedet svinner troen på at Hellas vil greie å overholde sine forpliktelser til å redusere underskuddet, en oppfatning Due-Andresen støtter fullt ut. Amerikanske og europeiske børser reagerte positivt på at Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel onsdag sa seg sikre på at Hellas vil bli værende i euro-samarbeidet, men Handelsbanken-analytikeren avfeier det hele som ”prat”.
- Det som teller er gjennomføringen. Merkel og Sarkozy understreker jo at fremtidige utbetalinger avhenger av at Hellas faktisk gjennomfører det de har sagt de skal. Det er det vi tviler på at de vil komme til å klare. Økonomien ser ut til å være i fritt fall. Å kutte så mye som de har lovet vil gjøre ekstremt vondt og kanskje ikke være mulig å gjennomføre. Og da blir det mislighold.
Hvor mye av gjelden som blir misligholdt, gjenstår å se, sier Due-Andresen. Men hun er overbevist om at investorene – og i første rekke franske og tyske, i tillegg til greske banker – blir nødt til å ta tap. Først da vil det bli klart hvor stort omfanget er og hvor store konsekvensene blir.
- Nå er det sånn at markedene bare venter på at det skal skje ett eller annet. Dette er jo bare seigpining, sier hun til DN.no.
Utfordringer i kø
Hellas vil motta september-transjen av det nye kriselånet fra EU og IMF og vil dermed være i stand til å betale sine utgifter frem til desember. Men så er det slutt, tror Due-Andersen. Hun mener det til og med kan bli klart at Hellas ikke takler kuttene før den internasjonale troikaen bestående av ECB, EU og IMF gjennomfører desember-revisjonen av Hellas’ regnskaper.
Utfordringene hoper seg opp for Helles, forklarer Due-Andresen: myndighetene har store problemer med å samle inn skatter, og møter motstand både på hjemmebane, med økende opposisjon og sosial uro, og ute i Europa.
- Det begynner å bli stor motstand i enkelte land mot å gi Hellas mer penger, for de tviler på at grekerne greier å innfri. Finland vil ha garantier, Østerrike sier at de er skeptiske. Det er foreløpig bare fine ord fra Sarkozy og Merkel, og i Tyskland taper hun oppslutning i lokalvalg fordi tyskerne ikke er interessert i å betale utskeielsene til grekerne. Det er en form for resignasjon, og ikke mye solidaritet å spore for Hellas, konstaterer Due-Andresen.
Les mer:
<b>- Markedet er overbevist, men når skal det skje?</b>
- Hellas' fremtid er i eurosonen
Børsen opp på Hellas-håp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.