- Vi har i det minste lært av historien. Men som den britiske historikeren Alan Taylor alltid pleide å si; det man lærer av historien er å gjøre nye feil, sier Harvard-professor Niall Ferguson til DN.no.
Historieprofessoren, som var blant foredragsholderne på Skagen Fondenes nyttårskonferanse i Oslo torsdag, mener verdensøkonomien er i så stor endring at de fleste av oss har problemer med å fatte omfanget.
Gjeldsberget
Østen er i ferd med å innhente det enorme forspranget Vesten hadde opparbeidet seg. Det har skjedd i rekordfart og finanskrisen har bare akselerert den utviklingen.
Innen tiåret er omme er Kina verdens største økonomi, spår Ferguson.
Og mens de nye økonomiene fosser fremover, kommer en hel rekke av de tradisjonelle økonomiske stormaktene til å sitte igjen med en gigantisk utfordring: Et berg av statsgjeld.
Verdensøkonomien er i ferd med å bli snudd på hodet. Uten at Vesten egentlig hadde noe valg.
- Det er bedre å ha dette problemet, enn å ha en stor depresjon. Krise i statsfinansene må være å foretrekke fremfor 30 prosent arbeidsledighet, noe mange land opplevde under Den store depresjonen, sier Ferguson.
Svak depresjon
Han mener verden var gjennom en svak depresjon i årene fra 2007 til 2009. Verdenshandelen, aksjemarkedene og alle andre økonomiske indikatorer hadde alle de samme kjennetegnene som da Den store depresjonen startet i 1929. Men så sluttet historien å gjenta seg selv.
- Det er bemerkelsesverdig hvor godt indikatorene stemmer overens. Men sommeren 2009 var det noe trakk verden ut av den nedadgående spiralen, sier Ferguson.
Han mener en av de viktigste faktorene er Kina. Kjempen i øst klarte å opprettholde en relativt høy vekstrate, til tross for at landets viktigste eksportmarkeder var i trøbbel. Kina klarte det mange økonomer tvilte på; å frikoble egen økonomisk aktivitet fra den vestlige verden.
Fast bestemt
I tillegg hevder Ferguson at Ben Bernanke har en del av æren for at nedturen etter hvert stoppet opp.
- Han drev Federal Reserve som et hedgefond, sier Ferguson.
Den amerikanske sentralbanksjefen, som selv er ekspert på Den store depresjonen på 1930-tallet, var fast innstilt på at historien ikke skulle gjenta seg selv. Ferguson mener at praktisk talt alle banker ble reddet av de mange ekstraordinære krisetiltakene som den amerikanske sentralbanken innførte. Ved å ta over enorme mengder råtne verdipapirer kunne bankene fortsette sine virksomheter.
- Det hindret massive avviklinger av giftige verdipapirer, noe som ville ført til at en stor mengde banker ville gått overende.
Fest med Keynes
Den tredje faktoren som stoppet den nedadgående spiralen er det Ferguson på morsmålet omtaler som "a keynesian party".
- Alle var invitert, sier Harvard-professoren.
De fulgte rådene som den britiske økonomen John Maynard Keynes kom frem til etter å ha studert Den store depresjonen. Massive finans- og pengepolitiske stimulanser for å få fart på økonomien igjen.
Verden unngikk en ny utgave av Den store depresjonen. Men stimulansene ble finansiert ved å ta opp nye lån. Nå sliter den vestlige verden i stedet med å finne løsningen på den massive gjeldskrisen.
Og nå gir ikke lenger historiebøkene noen svar, mener historikeren.
- Vi er i nytt territorium. Det er veldig vanskelig å finne historisk innsikt i den nye situasjonen, for vi har egentlig aldri vært her før. Hvordan demmer man opp for en eksplosjon i offentlig gjeld, når økonomien er svak og privat sektor har høy gjeld? Det er veldig vanskelig, sier Ferguson.
- Hva gjør man dersom man har trykket så mye penger som Fed har gjort, og man ønsker å avslutte trykkingen, selv om økonomien ikke vokser kraftig? Selve exiten kan komme til å trigge en ny krise.
Blåmandag
Vesten har gått på det Ferguson nærmest omtaler som en finanspolitisk fyllekule. Finansiert ved å ta opp nye lån.
- Var det verdt det?
- Jeg tror lærdommen er at dersom man vil ha finans- og pengepolitisk handlingsrom, må man ikke være for slepphendt i de gode tidene. Det jeg er mest kritisk til er man i perioden etter 2001 hadde den en for løs penge- og finanspolitikk, sier Ferguson.
Han mener lave renter og stater som finansierer seg ved å gå med underskudd også i gode tider har skylden.
- Det kan ikke rettferdiggjøres. Det gjør det veldig mye vanskeligere å gjennomføre motsykliske tiltak når krisen inntreffer. Det er en gammel lekse. Du må alltid lene deg mot vinden. Men insentivene til å lene seg mot vinden når ting går bra er ikke sterke nok, sier Ferguson.
Ny fase
Nå står politikerne i vestlige land overfor en massiv utfordring. I helt ukjent territorium. Selv er ikke Ferguson sikker på hvordan det ender.
- Vi er inne i en ny fase nå, der historiebøkene ikke lenger gir så mye hjelp. Vi har aldri tidligere forsøkt eksperimentet med å bekjempe en depresjon med en massive tiltak i form av finans- og pengepolitiske stimulanser, sier han.
- Hva blir det neste som skjer? Det er virkelig det jeg lurer på.
Les også: - Lett å være aksjeplukker nå
- Investorer er sin egen verste fiende
Slik blir norsk økonomi i 2011
Leder DN: Utsettelse
Fire tips til trygg investering. Se video med Berkeley-professor Terrance Odean her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.