- Jeg er så gammel at jeg har fulgt oljeeventyret fra starten. Jeg tror ikke det er noe menneske som ikke er annet enn stum av beundring, sier NHH-professor og tidligere statsråd Victor Norman (66).
Han holdt tidligere denne uken foredraget "Oljeformue og samfunnsbygging" på Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
Der snakket han blant annet om at det ikke er noen land i verden som har håndtert et slikt sjokk som Norge har gjort.
Likevel er vi langt unna å bruke pengene slik de var tenkt.
- Vi har hatt flaks og tatt mange gode valg. Men byggverket er skjørt eller i hvert fall mangefullt, sier han.
Har sparket rekordmange ut
Han liser opp en rekke eksempler på det kan kaller symptomer på feilbruken av oljepenger.
- Vi har sparket rekordmange ut. Vi har 550.000 mennesker som enten er på uførepensjon, er langtidsledige, er langtidssykmeldt eller er på arbeidsavkl#229. Dette er en reell utstøting, sier han, og legger til:
- Vi har et mildt sagt avslappet forhold til sløsing med arbeidskraft. Vi tillater oss å kaste hundretusenvis ut av arbeidslivet.
Professoren peker på at Norge har brukte inntektene til mye bra, men at pengene ikke har brukt pengene til å bygge landet.
- Det er bare å se på kvaliteten på veier, skolebygg og jernbane. Det er en vedlikeholdskrise som langt på vei særnorsk, sier han.
Høyt lønnsnivå
Han synes også at det svakt at det ikke var ett eneste norsk universitet blant de 200 høyest rangerte i verden i 2012.
- Og mer bekymringsfullt, vi har fått et lønnskostnadsnivå som er 55 prosent høyere enn hos handelspartnerne, sier han.
Norman peker på størsteparten av kunnskapskapitalen havner der produktivitetsveksten er lavest, som innenfor offentlig administrasjon.
- Det er litt trist. Plasserer vi kunnskapskapitalen i sektorer uten produktivitetsvekst, så er det et problem.
- Så hvorfor gjør vi det? Er det fordi vi er dumme, spør Norman, og svarer på sitt eget spørsmål:
- Jeg tror det skyldes av vi på sentrale områder ikke har fått gode institusjoner tilpasset samfunnet vårt.
Lønnsdannelse ute ankerfeste
Norman trekker frem flere eksempler han mener er relevante:
- Vi har fått en lønnsdannelse uten ankerfeste. Frontfagsmodellen er blitt meningsløs, fordi den leverer til oljesektoren. De som ikke er kvalifiserte kastes ut og vi får utstøting.
- Oljevirksomheten førte til enda mer spredt bosetting. Svaret i norge var landbruksstøtte, høyskoler og dyr infrastuktur der ingen bor (for eksempel Lærdalstunnelen). Landbruksstøtten er kanskje det dyreste enkelttiltaket i norsk historie.
- New public management uten management. Vi har valgt å modernisere halvveis med halvhjertet delegering uten konsekvens og uten insentiver til nyskapning. Det blir som Darwin uten utvelgelse.
- Konklusjonen er at vi første og fremst har store institusjonelle utfordringer knyttet til oljeinntektene. Oljeinntektene fører til at alt blir verre så lenge vi ikke har bedre institusjoner, sier han.
Han mener at vi hadde kunnet bruke mer av oljepengene hjemme, og ikke investert størsteparten av dem ute slik vi i dag gjør gjennom oljefondet, dersom vi hadde hatt bedre institusjoner.
- Problemet er ikke å bruke oljeformuen til å bygge samfunnet, men å bygge samfunnet slik at vi kan bruke oljeformuen, sier han.
Les også:
<b>- Man bare pøser pengene inn</b>
<b>- Det er hårreisende</b>
<b>Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber </b>
<b>- Det har oppstått en uførepanikk</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.