– Å gråte, kjefte, hyle, skrike eller å gå og gjemme seg om noe blir vanskelig, det tyder på at man er uforutsigbar, og det skaper usikkerhet hos ansatte, sier sjefen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten.

Bratten sier det er viktig også for produktiviteten og effektiviteten at sjefen er stabil.

– Det beste er å fremstå så stabil man kan, og avstå fra følelsesutbrudd, sier hun.

DN har beskrevet at Venstres leder Trine Skei Grande har grått i viktige møter og forhandlinger. Også tidligere er det blitt kjent at politiske ledere har grått ved tøffe tak i budsjettforhandlinger eller regjeringsforhandlinger.

I sene nattetimer kan det gå tøft for seg, også blant arbeidslivets parter. Bratten forsikrer at hun aldri selv har tatt til tårene.

Blanke i øynene

– Nei du, virkelig ikke. Men jeg kan nok ha følt på ensomheten i en stor og vanskelig beslutning sent på natten, eller følt at jeg er blitt urettferdig behandlet, og det kan vel ha hendt jeg har tatt meg en liten tur alene på toalettet med leppestiften.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.
Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Bratten har heller ikke observert andre organisasjonsledere ty til tårene.

– Jeg har nok sett både menn og kvinner bli blanke i øynene, og at noen har slitt litt med å holde følelsene sine i sjakk, fordi man føler seg presset. Men jeg har ikke sett noen falle sammen.

– Det er nok best, når man er leder, å ha et jevnt, stabilt, godt humør, sier hun.

«Fryktelig kleint»

Bratten mener menn i stor grad har lagt av seg en veldig følelsesstyrt lederstil, som ikke var uvanlig før.

– Jeg er glad vi er forbi den tiden at menn kjører neven i bordet og banner og hyler og skriker og kjefter. Det er jo så 1995. Og det er jo så kleint, altså. Det var ment for å skremme, men jeg husker jeg bare ble lattermild når dette skjedde, sier Bratten.

Hun sier samarbeid på arbeidsplassen selvfølgelig lider dersom sjefen kommer med følelsesmessige utbrudd.

– Og særlig hvis man begynner å gråte. Å gråte det er jo fryktelig kleint, da.

– Hvilken effekt vil gråt ha på ansatte?

– En medarbeider blir jo satt sjakk matt av en sjef som gråter. Jeg tror ikke en sjef som gråter gjør det som bevisst hersketeknikk, men det blir likevel en hersketeknikk. Du appellerer til trøst. Å begynne å gråte er en vel så sterk herskerteknikk som å hyle, skrike og kjefte. Du kan ikke kjefte tilbake, du kan ikke snakke tilbake, du får ikke gjort noe med det, sier Bratten.

– Og man kan jo ikke komme i den situasjonen at ansatte skal trøste sjefen.

At ledere gråter av medfølelse når store katastrofer inntreffer, er en helt annen sak, understreker hun.

– Jeg kom som leder til stede ved Åsta-ulykken i 2000. Togene brant. Jeg ble fryktelig følelsesmessig berørt.

Psykolog: –Trenger ikke være så dramatisk

Hans-Petter Karstad, psykolog og eier av Dinpsykolog.no, mener det oppleves forskjellig fra person til person hva som er «kleint», men at ledelse bør forbeholdes modne voksne.

Han tror derimot ikke at gråt fra en sjef vanligvis vil oppfattes som en hersketeknikk, slik organisasjonspsykolog og BI-professor Jan Ketil Arnulf mener.

– Det vil være en for enkel forklaring. Da bør en heller tåle å se andres følelser. Om en bruker gråt for å skaffe seg oppmerksomhet, er det vel heller snakk om ustabilitet, ser Karstad.

Å spørre om en leder kan gråte foran ansatte kan sammenlignes med å spørre om en forelder kan gråte foran barna sine, sier psykologen.

Psykolog Hans-Petter Karstad mener at også ledere må kunne felle en tåre på jobben.
Psykolog Hans-Petter Karstad mener at også ledere må kunne felle en tåre på jobben. (Foto: Gunnar Blöndal)

Han mener det er forskjell på «hysterisk gråt på gulvet» og noe som skjer mer spontant i en kommunikasjonssammenheng, og at det kan være en svakhet om ikke ledere tør å vise følelser på jobb.

– Det er greit for både ledere og ansatte å gråte på jobben, men vi er nok heller redde for å vise følelser. Jeg tror det er lettere å møte en sjef som «viser seg selv». Samtidig tror jeg en skal være mer forsiktig med å vise et voldsomt sinne kontra å gråte, ettersom en sjef kan fremstå som en enda sterkere autoritet gjennom raseri, sier han.

– Hvordan kan en takle en sjef som gråter?

– Det kommer an på hvor robust man er. Noen gir et klapp på skulderen, noen gir en klem. Det trenger ikke være så dramatisk, svarer han.

– Er det en fare for at sjefen kan miste autoritet ved å gråte?

– Den risikoen vil alltid være der, for noen vil velge å se ned på en som gråter. Det betyr ikke at følelser bør stenges inne, sier Karstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her er kvinnen som har satt farge på Olav Thon, men ikke bare det
Se historien om tingrettsdommer Sissel Berdal Haga (78) som ble designansvarlig i Olav Thon-gruppen.
07:11
Publisert: