– Det er jo en angstfylt prosess. Før man går på vising tenker man at «dette har jeg råd til». Og så setter budrunden i gang, så skjønner man at man ikke har råd likevel, sier Kristiina Öis (29), som har fått mindre å handle for av banken enn hun hadde håpet.
Siste halvdel av juli planla Öis å kjøpe leilighet i et nytt boligprosjekt i Oslo til 2,89 millioner kroner. Selv om hennes egenkapital på 360.000 kroner bare utgjorde 12 prosent av kjøpsprisen, fikk hun likevel finansieringsbevis.
– Jeg måtte overbevise kundebehandleren om at jeg faktisk hadde kapasitet til å spare opp resten av beløpet. Så jeg avtalte med banken å spare en stor sum hver måned, slik at jeg skulle ha 15 prosent egenkapital når boligen var klar for overtagelse i 2017, sier Öis.
Lånetilbudet krympet
For noen uker siden ombestemte Öis seg – hun vil heller kjøpe en bruktbolig med snarlig innflytting. Da var det ingen vei utenom kravet om 15 prosent egenkapital her og nå. Dermed krympet også kjøperammen fra banken med 455.000 kroner. Hun har nå et finansieringsbevis på drøyt 2,4 millioner.
– Jeg forøkte å argumentere for å få et høyere lån, slik at jeg får råd til å kjøpe en leilighet med et ekstra soverom som kan leies ut, men fikk avslag, sier Öis.
Fra 1. juli i år begrenset regjeringen bankenes mulighet til å gjøre individuelle vurderinger av kunder som ønsker lån. Kun ti prosent av nye lån kan nå avvike fra regelverket, blant annet regelen om at nye boliglån ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi (se undersak).
Selv om Öis skulle få spare opp mer egenkapital etter kjøp av leilighet i nybygg, kan ikke alle regne med å få det.
– Det er ikke vanlig. Banken gjør alltid individuelle vurderinger. Når vi vurderer om vi kan innvilge boliglån, legger vi vekt på betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet, sier kommunikasjonsrådgiver Tina Berggård i DNB.
«Nåløyet ble trangere»
En undersøkelse Sparebank 1 SMN utførte blant 400 førstegangskjøpere før sommeren viser at 20 prosent oppga at de fikk avvik fra egenkapitalkravet på 15 prosent.
– Nåløyet ble trangere for denne gruppen etter 1. juli, konkluderer kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.
Han understreker at bankene fortsatt har rom for skjønn.
Nordea oppgir at banken håndterer retningslinjene på en måte som gir fleksibilitet overfor kunder som har behov for hjelp.
– Avviket på 10 prosent gir oss spillerom til å ta vare på eksisterende kunder som har behov for oss i en vanskelig livssituasjon, for eksempel refinansiering ved skilsmisse. Utover det prioriterer vi trygge betalere og unge kunder som har utsikt til å bli trygge betalere, sier kommunikasjonssjef Unni Strømstad i Nordea.
«Folk blir desperate»
Öis merker den høye temperaturen i hovedstadens budrunder godt, og måtte kaste inn håndkleet i en budrunde også denne uken.
– Det er jo en risiko for at folk blir desperate og byr mer enn de egentlig har råd til. Men jeg får satse på en ny runde med visninger denne helgen, sier Öis.
Les også på DN.no:
Norge ikke lenger Sveriges største handelspartner
Unngå at Spania-boligen din blir en «arvebombe»
Nå er det Trondheim som flommer over av utleieboliger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.