- Midt i kaoset og støyen er det noen (George Soros) som i stillhet kjøper ting som faktisk kan brukes, og som har en verdi utover å være valuta eller metall - ja, de kjøper matjord, skriver Jon Nadler, gullanalytiker i Kitco Metals i en kommentar fra forrige uke.

Han viser til en artikkel i Bloomberg Magazine som skriver at investorer har 16 prosents årlig gevinst på investeringer i matjord i USA, Latin-Amerika og Afrika.

Den neste boblen?
Det er så mange investorer som nå satser på å kapitalisere på matprisene at de kan skape en boble, skriver Bloomberg. The Federal Reserve Bank i Kansas City, som dekker Colorado, Kansas, Nebraska og andre jordbruksstater, uttalte i mai at prisene på matjord har steget tyve prosent første kvartal i år, sammenlignet med året før.

Hedgefond-forvalter Stephen Diggle kaller jordbruk for den utimate trygge havn. Diggle begynte å kjøpe bondegårder med egne penger i 2008, etter Lehman Brothers gikk konkurs og S&P 500 falt 43 prosent de neste seks månedene. Han kjøpte mer enn 32 kvadratkilometer i Uruguay og mindre jordbruksarealer i staten Illinois i USA og på New Zealand.

- Vi trodde virkelig at alle investeringsbankene kom til å forsvinne, sier Diggle.

- Alle sa "kjøp gull", men når det kommer til stykket kan man ikke spise gull. Hvis alt annet går under, og jeg bare har disse gårdene, så gjør det meg relativt velstående, sier han.

- Bedre gevinst enn aksjer
Perry Vieth er en annen tidligere finanstopp som har vendt oppmerksomheten til mer håndfast og forutsigbar vekst.

- Da jeg fortalte folk at jeg sluttet i jobben for å lage et investeringsfond for jordbruksland, sa folk: "Du skal hva?", forteller han til Bloomberg.

- Det var vanskelig for folk på Wall Street å forstå dette. Det er jo ikke som å kjøpe aksjer på en PC, sier han, og legger til at det er mye bedre. Gevinsten fra jordbruk har slått aksjer ned i støvlene. Selskapet til Vieth, Ceres Partners, har hatt en årlig avkastning på 16,4 prosent etter avgifter siden januar 2008.

Gevinsten kommer fra leien bøndene betaler for å drive gården og fra ny verdsettelse av land. Jordbruksindeksen til Standard og Poor's, som består av åtte råvarer, steg i samme periode 5,3 prosent årlig, mens S&P 500 falt nesten en prosent.

Noen bønder ønsker utviklingen velkommen.

- For å vokse i dagens økonomiske virkelighet trenger man partnere, sier Ed Kerlikowske Jr. som driver med vannmelon, erter og mais i Michigan.

Investorene strømmer til
Ifølge Bloomberg strømmer investorene nå til landbruksfond ettersom matvareprisene stiger og børsene er usikre. Et fond kontrollert av George Soros eier 23,4 prosent av det søramerikanske ventureselskapet Adecoagro SA.

Også hedgefondene Ospraie Management LLC og Passport Capital LLC og dessuten legatet til Harvard University satser penger på landbruk. En stor finansinstitusjon, TIAA-CREF, har investert 2 milliarder dollar i rundt 240.000 hektar matjord i Australia, Brasil og USA, og har planer om å doble denne investeringen.

AgroGeneration og Aquila Capital er to europeiske eksempler.

Ifølge den kritiske nettsiden farmlandgrab.org skjer utviklingen over hele verden og med både nasjoner og private investorer som oppkjøpere.

Ifjor uttalte Mark Spitznagel, en tidligere råvaretrader ved Chicago Board of Trade at han har kjøpt noen hundre mål jordbruksland nær ferieboligen ved Lake Michigan. Der dyrker han kirsebær og epler og har planer om å skaffe noen geiter.

- Det er selvforsyning, noe som også er en god hedge, sa Spitznagel til Wall Street Journal.

Les mer: Guruenes heteste tips

Kobber har doblet prisen siden 2005, olje er opp rundt 35 prosent i samme periode, mens sukker er opp 90 prosent.



Les mer:

<b>Slik påvirker krisen din økonomi</b>

<b>Slik sparer du når det er uro i økonomien</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.