Nattens borgerlige valgseier vil neppe gi økt bruk av oljepenger og endringer i rente- og valutapolitikken. Spørsmålet er hva som prioriteres for å skape økonomisk vekst på lengre sikt.
Det fremgår av en ringerunde DN.no har utført blant et utvalg av landets fremste økonomer tirsdag.
- Tiden for kompromisser
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets tror det er lite sannsynlig at de borgerlige vil bruke mye mer oljepenger enn det Stoltenberg-regjeringen har gjort.
- Dersom en legger sammen alle kravene fra de borgerlige partiene ser vi at det ikke går opp, og at det ville vært umulig å samarbeide. Nå begynner tiden for kompromisser og da kan det hende at for eksempel Frp firer noe på kravene om oljepengebruk til fordel for gjennomslag i innvandringspolitikken, sier Dørum til DN.no.
Han spår et lavere skatte- og avgiftsnivå enn under de rødgrønne, og generelt et høyere investeringsnivå samt en vridning i pengebruken fra det offentlige.
Dørum trekker også frem høyere sysselsetting som et sentralt element for å skape ny vekst.
- Alle regjeringers første jobb er å få flest mulig folk i arbeid. Spesielt i Norge, som er en oljeavhengig økonomi, vil det bli viktig å holde arbeidsledigheten nede. Dette vil stimulere til økt vekst og spare det offentlige for kostnader, sier sjeføkonomen.
- Enige i lang tid
Nattens opptelling viser at de borgerlige partiene får solid flertall i Stortinget med 96 mandater, mens den rødgrønne fløyen vil ha 72 mandater.
Spørsmålet er hvilke konstellasjon en ny regjering vil ha ettersom FrP, tross en nedgang på 6,7 prosent, fortsatt er større enn Krf og Venstre tilsammen.
Det gir FrP, som tidligere har varslet økt bruk av avkastningen fra oljefondet, et sterkt forhandlingskort.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 tror som Dørum at FrP firer på kravet, og at partiene egentlig er mer enige enn de utgir seg for å være.
- Jeg tror de vil legge konfliktene bak seg ved å inngå et bredt kompromiss som alle kan leve med. De er mer pragmatiske enn de utgir seg for å være, og har nok vært enige i lang tid om de brede linjene, sier hun til DN.no.
Holvik tolker FrPs mindre enn ventede tilbakegang, som et tydelig signal på at det norske folk ønsker en dreining av skuten. Likevel venter hun ingen dramatikk.
- Den norske modellen er at man bytter litt på blokkpolitikken, mens tyngdepunktet er mot sentrum. Du skifter kurs, men ikke mye fordi tyngdepunket er såpass tungt midt i, sier hun.
Strukturelle endringer
Hun påpeker også at mye statsbudsjettet allerede er bundet opp i lovfestede rettigheter og automatisk utgiftsvekst.
Det gjør at "de store sprellene" er vanskelig å få til på kort sikt, mens det på lengre sikt er mulig med strukturelle endringer.
- De vil løfte frem de langsiktige utfordringene for norsk økonomi og tilrettelegge for verdiskapning, ikke minst for småbedrifter med tanke på skjemaveldet og når det gjelder finansiering og beskatning. Jeg tror dette blir noe de kan samle seg om og sette kraft bak, sier Holvik.
Sjeføkonomen tror også at et godt samarbeid med fagbevegelsen blir viktig og at man vil unngå at endringene blir konfliktorientert. Samtidig må det stimuleres til bærekraftige arbeidsplasser utenfor offentlig sektor, for ikke å forsterke de langsiktige utfordringene og bærekraften i velferdsstaten, ifølge henne.
- Man må også utvide pensjonsreformen til å gjelde offentlig sektor, og da er man avhengig av få med alle på laget, sier hun.
Prioriteringene blir sentrale
Sjeføkonom Inge Furre i Sparebanken Møre tror ikke på vesentlige endringer for den samlede økonomiske utviklingen som sådan.
- Den samlede rammen, som er viktig for rente- og kronekurs, der tror jeg ikke på noen vesentlig endringer i og med at Erna har garantert at handlingsregelen skal følges, sier han til DN.no.
Det blir som mer interessant blir selve prioriteringene, påpeker han.
- Jeg tror det er dét som blir hovedforskjellen, nemlig at den nye regjeringen med Erna vil prioritere mer infrastruktur, vekstfremmende skattelettelser, samferdsel, forskning og utvikling - og prioritere utgiftene på en måte som kan gi grunnlag for fremtidig vekst, sier Furre.
Må øke vekstevnen
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er enig med sin kollega på Møre, og tror Høyre vil være garantisten for at oljepengebruken holdes i sjakk.
- De aller fleste regner med at det ikke blir store endringer i totalrammene. Vi vil nok se en del omprioriteringer, men rammen blir holdt, sier han til DN.no.
Jullum peker på at det er store sprik i de politiske målsetningene som har blitt presentert av høyrefløyen i valgkampen.
Han tror derfor det vil ta flere uker før man ser forhandlingene i boks og en felles politisk plattform.
Det som imidlertid er sikkert, er at det som er positivt for noen vil være negativt for andre, påpeker han.
- Men felles er ønsket om å øke vekstevnen. I så måte er det en utfordring at såpass mange som 700.000 personer er utenfor arbeidslivet, og en sentral oppgave blir å få flere ut i jobb, sier Jullum.
Bekymringen gir gjenklang hos Høyre, som allerede har varslet å ville utrede hvordan man kan gjøre det mer lønnsomt å gå fra trygd til arbeid.
- Høyre vil ha en kraftig opptrapping av bruken av lønnstilskuddsordninger, slik at denne gruppen får utnyttet restarbeidsevnen sin heller enn å gå over i uføretrygd, sa Høyre-leder Erna Solberg til DN.no tidligere i høst.
Les mer:
<b>Partitoppene svarer på de viktigste spørsmålene om norsk økonomi </b>
Les også:
<b>Derfor betyr ikke valgresultatet noe for norsk økonomi</b>
<b>Slik blir Norge med Erna som sjef</b>
Oppdatert landsoversikt
Dette mener Spetalen er regjeringens jobb nummer én
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.