- Det gjelder å være tålmodig, stå på og ikke la seg knekke

1. Hva må til for å lykkes som seriegründer?
- Kompetanse, innsikt i markedet, gode ideer og evne til å se mulighetene. Skal man bli seriegründer, må han eller hun i tillegg ha et godt team rundt seg som evner å gjennomføre ideene sammen med deg.

2. Hvorfor startet du din første bedrift?
- Jeg er kjemiker og hadde hatt en karriere innen forskning og utvikling både fra universitets- og instituttsektoren og fra større industribedrifter. Etter hvert hadde jeg opparbeidet meg kunnskap og erf#229 innen områdene jeg hadde arbeidet med og fikk et stadig sterkere behov for å sette noen av mine egne ideer ut i livet. Muligheten bød seg i Glomfjord da Hydro la ned deler av produksjonen av kunstgjødsel og mange godt kompetente operatører ble ledige. Reidar Langmo og jeg startet produksjon av silisiumskiver, wafere, til solindustrien, gjennom ScanWafer i 1994. Det var starten på REC.

3. Hva motiverte deg til å bli seriegründer?
- Det var ikke et mål i seg selv å bli seriegründer, men etter hvert som selskapene jeg hadde startet gikk bra, så jeg nye muligheter som jeg også mente hadde potensial. Det som driver meg er å få til noe, skape noe nytt som har livets rett og som kan bidra til arbeidsplasser og verdiskaping. Det er lite som gir så stor glede som å se at man har fornøyde folk i arbeid.

• LES OGSÅ: Slik lykkes du som gründer - igjen og igjen

4. Hva er det viktigste du har lært etter å ha startet flere firmaer?
- Det meste tar lengre tid enn man tror på forhånd. Spesielt gjelder dette kommersialisering av nye teknologi. Et langt liv i teknologi har lært meg å multiplisere med «Pi» eller 3,14, både når det gjelder tids- og kostnadsoverslag. Det gjelder å være tålmodig, stå på og ikke la seg knekke selv om man får midlertidige tilbakeslag.

5. Din største opptur som seriegründer?
- Jeg har hatt mange gode opplevelser som gründer, men det er ingen ting som foreløpig (!) rent resultatmessig kommer opp mot REC. Spesielt var det artig å se hvor godt selskapet gjorde det rundt børsnoteringen i 2006 og i perioden etterpå.

6. Din største nedtur som seriegründer?
- Samtidig som REC var en stor opptur på det beste, var det også trist for meg som gründer å se at selskapet måtte legge ned all virksomhet i Norge, og at mange av dem som hadde gjort en strålende innsats for å få bedriften etablert, stod uten arbeidsplass.

7. Hvordan har du klart å kombinere gründerliv og familieliv?
- Det er vanskelig å ta vare på familielivet i en situasjon når man er 110 prosent engasjert som gründer i et viktig prosjekt. Det er nok den største utfordringen som både gründere og andre som er sterkt engasjert i noe utenfor familien møter. Og hvis ikke hele familien er på linje og har forståelse for oppgaven, kan det dessverre lett oppstå problemer.

8. Hva er det beste med å være gründer i Norge?
- Samspillet og intern lojalitet med de ansatte når man skaper bedrifter. Vi har en egalitær struktur. Kompetente folk med ulik bakgrunn samarbeider svært godt uten å skjele til status og plass i organisasjonen. Dette skaper veldig god dynamikk og et solid grunnlag for å finne gode løsninger.

9. Hva er det verste med å være gründer i Norge?
- Skatt på arbeidende kapital som følge av formueskatten. Å få en uberettiget skatt i den mest kritiske fasen av en nyetablering, er et alvorlig hinder for å lykkes. Det at man skal være nødt til å betale formueskatt av investeringer i produksjonsutstyr og nye teknologi som skaper arbeidsplasser og samfunnsverdier, er uforståelig. Bare på mine investeringer i NorSun, et selskap med 200 ansatte, har jeg betalt 25 millioner kroner i formueskatt fra 2007.

• LES OGSÅ: - Formuesskatten har drevet meg til randen av emigrering

10. Hvem har tjent penger på din gründervirksomhet?
- Alt jeg har tjent har gått inn i Scatec for å starte nye bedrifter. Good Energies tjente mye på salget av Rec, men de som har tjent mest er nok den nok den norske stat, i form av skatt og arbeidsplasser.

Mest lest på DN.no i dag:
Legepar arvet 94-årings formue
Kritisk til oljesmurt lønnsfest
- Folk kan ikke lenger krige om «50-kvadratmeterne» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.