Nylig presenterte Bent Høie og Olaug Bollestad utdrag fra den kommende nasjonale alkoholstrategien på Akan-dagene. Bakgrunnen er at Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk med minst ti prosent innen 2025. For å nå målet, inviterer regjeringen arbeidslivets parter med på et samarbeid. Det er vi glade for.
Hvor skadelig er så alkoholbruk i norsk arbeidsliv?
Mange assosierer alkoholbruk i arbeidslivet med noe positivt. Vi senker skuldrene og blir bedre kjent, med de fordeler det har for arbeidsmiljøet. Men både studier og historier forteller også om en slagside som fravær og ineffektivitet.
I tillegg beskrives opplevelser av drikkepress, uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og ekskludering.
Omfanget av helsemessige og sosiale problemer forårsaket av alkoholbruk innebærer betydelige kostnader for arbeidslivet og samfunnet. Alkoholrelatert korttidsfravær utgjør i overkant av 335.000 arbeidsdager i året, et forsiktig tall basert på egenrapportering. Flere enn én av ti arbeidstagere oppgir at de har vært ineffektive på jobb dagen derpå (FHI 2016). I tillegg påløper kostnader knyttet til merarbeid, utrygghet og bekymringer blant ledere og kolleger.
Koronapandemien, med påfølgende tiltak som hjemmekontor og permisjoner, synliggjør betydningen arbeidsplassen har for sosial tilhørighet. Arbeidsplassens rammer virker skjerpende på ansatte med problematisk alkoholbruk. Ved hjemmekontor er disse rammene borte, og vi erfarer at det fører til utrygghet hos medarbeidere og ledere. Oppfølging og ivaretagelse gjennom arbeidsplassen er viktigere enn noen gang.
Hvem skal innsatsen rettes mot?
De som drikker mest, har størst risiko for sykdommer eller skader som følge av alkoholbruken. Samtidig knyttes en stor andel av fravær og ineffektivitet til det store flertall som ikke har et spesielt høyt forbruk. Derfor er det mer lønnsomt å forebygge overfor alle ansatte, fremfor kun de få med store problemer.
En av de største risikofaktorene for skadelig bruk er tilgjengelighet. Forskning viser at vår egen alkoholbruk påvirkes av alkoholkulturen vi er en del av. Dersom arbeidsplassen har mange anledninger der det serveres alkohol, øker tilgjengeligheten for den enkelte, mest sannsynlig også forbruket, og med det risikoen for skadelig bruk. Hva kan din virksomhet gjøre?
Arbeidsplassen er en unik arena til å forebygge, oppdage og hjelpe arbeidstagere med problematisk bruk. En policy som er kjent for ansatte bidrar til en trygg og ivaretagende kultur. Ved å tilby alkoholfrie alternativ, settes ansatte i stand til å ta gode valg for egen helse og det kan redusere opplevd drikkepress. Ved å redusere forbruket blant voksne, hjelper vi også barn og unge som har en forelder med problematisk bruk.
Regjeringen, LO og NHO stiller seg bak Akan-modellen for å nå målene i strategien. Modellen innebærer; en policy for rusmiddelbruk og spill, ledere som tar den nødvendige samtalen ved bekymring for en ansatt, og et tilbud om hjelp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.