I et innlegg i DN 5. januar påpeker advokat Ragnhild Bø Raugland fra Juristforbundet forhold omkring arbeidsmiljø. Snarere enn å tydeliggjøre betydningen av et godt arbeidsmiljø, reduserer hun arbeidsmiljøet til sosiale sfærer.
Intensjonen er nok det motsatte; å gjøre det enklere å prate om arbeidsmiljøet. Men resultatet gjør begrepet arbeidsmiljø mindre tydelig.
Hun påpeker at alle har et ansvar for arbeidsmiljøet på en arbeidsplass, samtidig som det rettslige ansvaret som ligger hos arbeidsgiver, blir tydeliggjort. Arbeidsmiljøet omtales som et «puslespill hvor hver enkelt medarbeider har sin brikke», og at «arbeidsmiljøet er en temperaturmåler på trivsel» og at det måles gjennom sosial effekt.
Dette er en reduksjon av begrepet, og en bruk av det som snarere enn å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidsmiljøet og arbeidet, som nettopp reguleres av arbeidsmiljøloven, trekker arbeidsmiljøet bort fra selve arbeidet og over i en sosial sfære.
Arbeidsmiljøet er ikke den sosiale sfæren. Arbeidsmiljøet må knyttes tett til selve arbeidet og ikke trekkes bort fra det.
Arbeidsmiljøet er ikke praten rundt kaffemaskinen, men den praten påvirkes av – og bidrar som sosialt lim til – arbeidet.
Arbeidsmiljøet kartlegges ikke gjennom sosial effekt, men gjennom forhold knyttet til selve arbeidets utførelse. Gode arbeidsmiljøkartlegginger retter oppmerksomheten mot positive og negative sider ved det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet, altså hvordan arbeidet er organisert og utformet.
Ofte kartlegger en da også den sosiale samhandlingen i en virksomhet.
Arbeidsmiljøet handler om selve arbeidet. Det vi faktisk jobber med, og hvordan det påvirker helse, sosialt miljø og trivsel, jobbmotivasjon, produktivitet og resultater. Arbeidslivets parter har i arbeidet med «Inkluderende arbeidsliv», som en del av IA-avtalen, fokusert nettopp på dette.
Arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres.
Dette er en særdeles viktig distinksjon som svarer godt på både vernelovgivningens intensjon, arbeidsgivers ansvar og ansattes medvirkningsplikt. Det er også en distinksjon som setter søkelys på kunnskapsbasert forebygging, og det å jobbe med de faktorene en vet virker i sitt eget arbeidsmiljøarbeid. Det arbeidet kan ikke erstattes med velferdsgoder eller sosiale møteplasser.
Det betyr ikke at de sosiale sfærene, velferdsgoder eller andre tiltak ikke virker, og ikke skal videreføres eller brukes i de mange virksomhetene rundt om i landet. Også vi på STAMI har sosiale sfærer, treffpunkt og møteplasser. Naturligvis. Det skulle bare mangle. Men når vi prater om vårt eget arbeidsmiljø, så prater vi om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet vårt.
Vi prater om høye krav, balansert med autonomi og selvbestemmelse, vi prater om omstilling og ledelse. Vi prater om hvordan vi jobber. Vi prater om selve arbeidet vårt.
Når Bø Raugland utfordrer arbeidsmiljøet ved økt bruk av hjemmekontor, er det de sosiale treffpunktene som trekkes frem som savn. Ikke arbeidet, men miljøet. Det er et savn vi personlig ser, og også har smakt på gjennom de siste årene. Likevel mener vi at det ikke er den viktigste utfordringen knyttet til fjernarbeid/hjemmekontor.
Spørsmålet burde heller vært rettet mot hvordan arbeidet er organisert og gjennomført, hva det betyr for virksomhetens produktivitet og resultat og de ansattes helse og jobbmotivasjon. Altså arbeidet.
STAMI har nylig gjennomført en kunnskapsoppsummering på fjernarbeid. Denne viser blant annet at:
- Ved fjernarbeid blir erfaringsoverføring mellom eldre og yngre arbeidstagere vanskeligere
- balansen mellom jobb og fritid utfordres
- det medfører et høyere ønske om å slutte i jobb
- lavere utviklingsmuligheter og mindre støtte
- fjernarbeid er svært avhengig av hvilke arbeidsoppgaver en skal utføre på hjemmekontor
- arbeidsbelastningene fordeles annerledes mellom de som er på kontoret og de som jobber hjemmefra.
Vi er ikke uenige i fortolkningene av regelverk, hverken omkring ansvar eller medvirkning. Vi er ikke heller uenige i at det er viktig å opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø og å ivareta lovens krav.
Men det er viktig å tydeliggjøre hva arbeidsmiljø egentlig handler om, og gjennom det si noe om hva som er viktig å jobbe med, når en skal jobbe med eget arbeidsmiljø. Da tror vi at også de sosiale sfærene og møtepunktene kommer til å fungere slik de er ment.
Men vi må ikke glemme at arbeidsmiljø handler om arbeidet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.