NHH-professor Christine B. Meyer argumenterte i kronikk i DN 11. mars for selektiv inkludering av ansatte i endringsprosesser og hoppet fullstendig bukk over arbeidslivets medbestemmelsesordninger.

Den norske ledelsesmodellen har høy grad av medbestemmelse og medvirkning. Fornøyde ansatte med stor innflytelse på egen arbeidsplass får et godt samarbeid med ledelsen. Godt samarbeid øker produktiviteten og lønnsomheten.

Else Leona McClimans, advokat i Norsk Lektorlag.
Else Leona McClimans, advokat i Norsk Lektorlag. (Foto: Sveinung Bråthen/Cappelen Damm)

Medbestemmelse og medvirkning i arbeidslivet er dels lovfestet, dels tariffavtalt og skjer i forhandlingssystemet, i bedriftsdemokratiet, og på ulike arbeidsmiljøarenaer. Det er de tariffavtalte tillitsvalgtordningene som sikrer ansatte reell medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidsplass.

Lovfestede ordninger for såkalt ansatterepresentasjon er ofte en styrerepresentasjon, uten at ansatterepresentanten faktisk representerer de ansatte og ivaretar deres interesser.

Medbestemmelsen er representativ, og de tillitsvalgte ivaretar de ansattes interesser i strukturerte møtepunkter mellom arbeidsgiver og fagforeningene. Noen hovedavtaler erstatter nå ordet «medbestemmelse» med «medinnflytelse». Den semantiske endringen kan skjule en viktig reell utfordring for norske arbeidstagere – den svekker retten til faktisk medbestemmelse. For medvirkning er individorientert og ivaretas mer direkte av lederen og den ansatte.

Uten gode skiller mellom ulike ordninger og roller i det norske partssamarbeidet går vi oss lett vill uten å se det selv, slik Meyer også ser ut til å gjøre. For flere lovfestede regler om ansatterepresentasjon og medvirkning setter ironisk nok tillitsvalgtordningen og prinsipper for representativt demokrati i medbestemmelsesordninger under press.

Dette kom tydelig frem på Akademikernes vinterkonferanse i februar. Konferansen avdekket hvor ulikt medbestemmelse forstås.

Mest oppsiktsvekkende var Arbeiderpartiets nye politikk, partiet som før var de tillitsvalgtes fremste talsperson, fokuserer nå på ansattrepresentanter i styrene – uten mandat eller forpliktelse til å representere de ansatte.

Hovedavtalen har i 80 år vært bærebjelken for ansattes medbestemmelse på egen arbeidsplass. I 2012 ble den inkludert i vår nasjonale kulturarv. Men festtalene som hyller partssamarbeidet blir tomme ord når tillitsvalgteapparatet samtidig vannes ut av bedriftsøkonomiske begreper mange ikke forstår rekkevidden av.

Utviklingen i Medbestemmelsesbarometeret fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet viser at den norske arbeidslivsmodellen er mindre stabil og robust enn vi liker å tro. Nå trengs en klar felles rolleforståelse på arbeidslivets ulike arenaer.

Å klargjøre begrepene «ansatterepresentant», «tillitsvalgt» og «ansatterepresentant i styret» et godt første skritt, både juridisk og politisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Derfor fremstår det britiske parlamentet som et komplett galehus
Beina på bordet. Buing, skriking og hoing. Og noen røde streker på gulvet. DNs kommentator forklarer hvordan det ble sånn.
03:42 Min
Publisert: