Svært få arbeidstagere kan unntas fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Altfor mange unntas likevel. Skiftende regjeringer har brukt mange år og mye penger på å kartlegge problemet. Enkle tiltak er foreslått, men gjennomføringen uteblir. Nå er det på tide med tiltak som kan sørge for at praksis bringes i samsvar med lovens krav.

Hva regulerer så arbeidstidsbestemmelsene?

For arbeidstagere som unntas fra arbeidstidsbestemmelsene gjelder praktisk talt ingen grenser for når og hvor lenge man kan arbeide. Vi som er advokater i Nito, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad, ser jevnlig eksempler på arbeidsforhold som er helt uholdbare i denne gruppen.

Det dreier seg om arbeidstagere som

  • arbeider altfor lange dager og uker
  • sjelden har helt fri
  • kan legge ned hundrevis av arbeidstimer utover avtalt årsverk.

De aller fleste av disse er ulovlig unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene og de færreste ønsker en slik arbeidssituasjon.

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gir rammer for arbeidstidens lengde og plassering. Rammene er romslige med gode muligheter for å avtale ordninger tilpasset de ulike virksomhetenes behov. Reglene skal sikre forsvarlig arbeidstid som gir rimelig balanse mellom arbeid og privatliv og som ikke medfører unødig helsebelastning eller sikkerhetsrisiko.

Omfanget av ulovlige unntak er stort. Gjennom mange år har vi i Nito fulgt utviklingen i antall medlemmer som ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. I dag gjelder dette 38 prosent av våre medlemmer i privat sektor. Mange av dem er nyutdannet. Tallet er altfor høyt.

Kirsten Johansen Rydne
Kirsten Johansen Rydne (Foto: Pressebilde)

Omfattende undersøkelser gjennomført i regi av Arbeids- og sosialdepartementet viser at problemet er generelt. Mange arbeidstagere i alle sektorer og bransjer er ulovlig unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som i utgangspunktet skal omfatte hele arbeidslivet. Unntak krever en særskilt begrunnelse. For arbeidstidsbestemmelsene gjelder er et snevert unntak for arbeidstagere i ledende stillinger og særlig uavhengige stillinger. Det er lagt til grunn at dette er arbeidstagere som i stor grad har herredømme over egen arbeidssituasjon og som ikke har behov for beskyttelsen arbeidstidsbestemmelsene gir.

Hva kan så gjøres?

Arbeids- og sosialdepartementet har tatt initiativ til to bredt anlagte undersøkelser om bruk av unntakene for ledende og særlig uavhengige stillinger. Den første ble gjennomført av Sentio i 2006, den neste av Rambøll i 2014. Begge rapportene viser at antallet arbeidstagere som unntas, er for høyt og at kunnskapen om reglene er for dårlig.

En løsning som ble foreslått av det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget i 2016, er å utarbeide en veileder om hvordan bestemmelsene skal forstås. En veileder kan være et viktig bidrag til å bringe praktiseringen av loven i samsvar med lovgivers intensjon.

Grenseløs arbeidstid er et samfunnsproblem. Det er tid for handling, ikke bare kartlegging.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.