Høyesterett har for første gang behandlet ansiennitetsprinsippet etter Hovedavtalen LO-NHO, i den såkalte Skanska-saken. De seks arbeidstagerne saken gjaldt, vant frem i Høyesterett. Dommen fra Høyesterett er grundig og rettsavklarende.

Det er kommet påstander, senest i to innlegg fra advokat Nicolay Skarning og fra advokatene Jarl Borgvin Dørre og Mette Stavnem Hovik, begge i DN 5. mars, som er klart uriktig og som må imøtegås. Ingen er tjent med å bli villedet om hva Høyesterett har fastslått om ansiennitetsprinsippet og hvilke krav som gjelder i en nedbemanningssituasjon, og særlig arbeidsgivere bør være skeptisk til lettvinte utsagn om at rettstilstanden ved nedbemanning nå er endret.

Ansiennitetsprinsippet har ikke veket en tomme med Høyesteretts dom. Tvert imot er rettstilstanden videreført, og kravene til saksbehandling er skjerpet eller tydeliggjort i favør av arbeidstager.

Skanska hevdet i anken for Høyesterett at kravene til saksbehandling var satt for høyt, og at lagmannsretten hadde lagt til grunn en feil norm for når det saklig kunne fravikes fra ansiennitet. Høyesterett forkastet anken fra Skanska fordi saksbehandlingen var så mangelfull at oppsigelsene var usaklige.

Høyesterett fastslo at vurderingen av hvem som skal sies opp skal ta utgangspunkt i ansiennitetsprinsippet. Det er ikke tilstrekkelig at ansiennitet inngår som ledd i en sluttkontroll.

Dette innebærer – for å bruke Høyesteretts egne ord – at ansiennitetsprinsippet er gitt en særstilling.

For det andre fastslår Høyesterett at vekten til ansiennitetsprinsippet er relativ. De konkrete ansiennitetsforskjellene var ikke tema for Høyesterett, men dommen slår fast at det gjelder et saklighetskrav, og er ansiennitetsforskjellene relativt betydelige, kreves normalt også vesentlige kompetanseforskjeller for å fravike ansiennitetsrekkefølgen.

Høyesterett viser til etablert praksis fra Arbeidsretten og siterer (dommen avsnitt 57) blant annet fra Nokas-saken, hvor Arbeidsretten fastslo det samme (i ARD-2016-151 avsnitt 81): « … vilkårene for å fravike ansiennitet skjerpes når de arbeidstagerne saken gjelder har lang ansiennitet og hvis forskjellene i ansiennitet er store, jf. ARD-1990-169.» Ytterligere avklaringer fremgår blant annet av Arbeidsrettens dom i Securitas fra 2009.

Når det gjelder bruken av begrepet «hovedregel», viser Høyesterett til at dette kan gi «misvisende assosiasjoner» i retning av at det kan oppstilles en helt generell norm om hvor mye som skal til for å avvike fra ansiennitet. Høyesterett er ikke enig i at det kan oppstilles en generell regel og sier at vurderingen må gjøres konkret, men slår samtidig fast at ansiennitet er et utgangspunkt som ikke kan fravikes uten at det er dokumentert saklig grunn.

Om en slik rettslig standard omtales som en generell norm, «hovedregel» eller «utgangspunkt», er ikke avgjørende og gir ingen svekkelse i ansiennitetsprinsippets gjennomslagskraft. Dette fremgår også ved at Høyesterett lojalt bygger på dommer fra Arbeidsretten og enighetsprotokoller mellom partene, og dommen er på dette punkt kun en sementering av Arbeidsrettens praksis.

Atle Sønsteli Johansen, avdelingsleder, juridisk avdeling i LO
Atle Sønsteli Johansen, avdelingsleder, juridisk avdeling i LO

Høyesteretts gjennomgang av saksbehandlingen ved nedbemanning er grundig og svært viktig. Høyesterett sier at subjektive kriterier ikke kan tillegges vekt uten at dette «kan belegges med solid dokumentasjon». Dommen understreker kravet om en grundig, fullt ut etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling hvis ansiennitet skal fravikes.

Brudd på de strenge saksbehandlingskrav som oppstilles vil medføre at oppsigelsene er usaklige, slik også Høyesterett kom til i Skanska-saken.

Høyesteretts dom gir avklaringer på tre punkter av stor betydning for norsk arbeidsliv og arbeidslivets parter:

  • Fremtidige nedbemanninger skal ta utgangspunkt i ansiennitet, og det må foreligge saklig grunn for å fravike ansiennitetsprinsippet.
  • Vilkårene for å fravike ansiennitet må vurderes konkret, og vilkårene vil for eksempel skjerpes hvis arbeidstagerne i saken har lang ansiennitet og forskjellene i ansiennitet er store.
  • Arbeidsgivers saksbehandling må være grundig og etterprøvbar. Vektlegging av skjønnsmessige kriterier vil kreve solid dokumentasjon fra arbeidsgivers side hvis de skal tillegges noen vekt i saklighetsvurderingen.

Arbeidsgivere og advokater som anbefaler at bedriften legger andre kriterier til grunn for sin nedbemanning, vil påføre virksomheten en betydelig økonomisk og rettslig risiko, noe Skanska erfarte i Høyesterett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arthur Buchardt har bygget verdens høyeste hus i tre: – Dette her er ikke for pyser
03:52 Min
Publisert: