Er det grunn til ståhei om fedrekvoten?

Kritikken av utvidelsen av fedrekvoten til 15 uker fra 1. juli 2018 har fått stor plass i mediene. Mødre som tar ut egen kvote pluss fellesdelen, kan nå ta ut omtrent åtte–ni måneder permisjon (100 eller 80 prosent kompensasjonsgrad).

Hvor alvorlige er innvendingene?

La oss se på noen av dem vi møter hyppigst.

• Reduserer foreldres valgfrihet og fleksibilitet.

Argumentet for å ha en større fellesdel som familien rår over, er at barn og familier er så forskjellige. Men man kan bare konstatere at disse veldig forskjellige familiene velger ganske så likt. En stor fellesdel har tidligere ikke ført til større variasjon i uttak av permisjon. Menns permisjonsuttak har fulgt den fedrekvoten de har fått tildelt – når den er blitt økt og kuttet.

• Tar permisjon fra mødrene.

Dette argumentet viser at fellesdelen i praksis er blitt en «mammapermisjon» – en del mødre opplever den som «sin». Men alle utvidelser av den totale permisjonslengden har helt siden 1993, da fire uker fedrekvote ble innført samtidig med at permisjonen ble utvidet til 42 uker, vært utvidelser av fedrekvoten. Fra 2005 til 2013 ble syv uker lagt til fedrekvoten. Fedrekvoten var allerede 14 uker før den ble kuttet til 10 uker i 2015.

• Mødre kan ikke amme ikke i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Ifølge anbefalingen bør barnet få bare morsmelk som føde i seks måneder (fullamming). Deretter bør barnet delammes til det et ett år. I praksis avslutter de aller fleste mødre fullammingen når barnet blir rundt fire måneder, og bare en av tre mødre ammer til barnet er ett år. Det er altså andre forhold enn fedrekvotens lengde som påvirker ammemønsteret.

• Flere mødre tar ut ulønnet permisjon med lengre fedrekvote.

Det vet vi ikke noe om. Det finnes ingen løpende statistikk over uttak av ulønnet permisjon, som avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Undersøkelser fra 2008 og 2017, da fedrekvoten var henholdsvis seks og ti uker, viser at andelen foreldre som valgte det korteste alternativet (100 prosent kompensasjon) økte fra 29 til 69 prosent (Line Schou 2019). Samtidig økte andelen mødre blant disse som også tok ut ulønnet permisjon, fra 18 til 30 prosent. Økningen hadde lite å gjøre med fedrekvotens lengde. Regelverket er slik at de fleste får utbetalt et større beløp totalt ved å gjøre det på denne måten, enn ved å ta 80 prosent dekning hele den samme tidsperioden. Noen måtte dessuten ta ulønnet permisjon fordi de ikke hadde rett på barnehageplass ved endt foreldrepermisjon.

• Barnet taper tid med foreldre dersom far ikke kan ta ut kvoten.

Det fødes omtrent 60.000 barn i Norge hvert år, og omtrent 50.000 mødre har rett til foreldrepenger. Man hører sjelden at det ikke passer for mødrenes jobb når de skal ta ut sine permisjoner – uansett hva slags arbeidssituasjon de er i. Norsk arbeidsliv er altså beviselig svært fleksibelt. Det er liten grunn til å tro at arbeidslivet på sikt ikke vil tilpasse seg lengre fravær blant fedre.

• Fører ikke til likestilling i arbeidslivet.

En studie av økningen fra seks til ti uker fedrekvote fant at det ikke hadde påviselige effekter på kvinners lønn, arbeidstid, karriere osv. (Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød og Kjersti Misje Østbakken, Aftenposten 15. november i fjor). En reform som innebar at mødrene fikk to uker kortere permisjon kan ikke forventes å ha store virkninger. Studien viste at fedrene er opptatt av å ta permisjon på en måte som gjør at de ikke risikerer å bli erstattet eller hengende etter – og som ikke skaper problemer for arbeidsgiver. Effekter av mors lange permisjon og mors jobbsituasjon må utforskes nærmere. Forskning viser at arbeidsgivere naturlig nok preges av de mønstrene som har satt seg – forventningen er at fedre tar kvoten og mødrene resten av permisjonen (Inger Marie Hagen 2017). Jevnere fordeling av permisjonsuttak kan endre synet på mødre og fedre som arbeidstagere.

Konklusjon: Kritikken reflekterer en pågående strid om synet på moderskap og faderskap. Men politikk virker tilbake på samfunnet – støtten til fedrekvoten har økt over tid. Foreldre ønsker fedrekvote, og ønsket lengde ligger nær dagens ordning: 13,2 uker blant mødre og 15,1 uker blant fedre (Line Schou 2019). Målet om likestilte foreldreskap har i dag bred politisk oppslutning i Norge. Dersom mødre og fedre skal likestilles som omsorgspersoner, fordrer det like individuelle rettigheter som grunnlag.

Den nye permisjonsmodellen er et skritt i riktig retning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.