Onsdag 19. januar kom det lenge varslede forslaget om forbud mot innleie i byggenæringen og andre innstramninger i arbeidsmiljøloven. Byggenæringens Landsforening (BNL) hadde forventet at regjeringen hadde holdt ord, og innledet en dialog med partene i arbeidslivet før et så drastisk forslag ble sendt ut på høring.

Nina Solli
Nina Solli

Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt ønske om å ha en god dialog med partene i arbeidslivet. Det ville vært naturlig at BNL ble koblet på i en tidlig fase av utmeislingen av dette inngripende forslaget.

Det har ikke skjedd, og det reagerer vi sterkt på.

Det er mange bransjer og næringer i Norge som bruker innleie, men det er kun Norges største fastlandsnæring, byggenæringen, som får forbudet. Næringen vår omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og om lag 350.000 mennesker arbeider i næringen. Det offentlige kjøper tjenester fra næringen for om lag 200 milliarder kroner hvert år.

Våre medlemsbedrifter har rundt 5000 løpende lærekontrakter gående, og vi er svært aktive i partssamarbeidet og i å utvikle kompetanse i hele næringen.

Det skulle tale for at vi burde blitt tatt med på råd før forslaget ble lagt frem.

Vi vet selvsagt at vår næring er utsatt for kriminalitet og useriøse aktører. Men vi jobber imot det, og vi er ikke den eneste næringen som opplever dette. Likevel er det vår næring som nå opplever en kollektiv avstraffelse for de useriøse aktørenes handlinger.

BNL vil ha et seriøst arbeidsliv hvor hele, faste jobber er hovedregelen, og hvor bedriftene kan konkurrere om de beste løsningene på likt grunnlag. Vi har gjort flere tiltak gjennom mange år for å bedre situasjonen, men de er ikke blitt tatt tilstrekkelig hensyn til og fulgt opp, hverken av denne regjeringen eller den forrige.

Her er noen av tiltakene:

  • Helt tilbake til 2003 startet vi Seriøsitetsprosjektet i byggenæringen. Her foreslo vi at det ble opprettet et leverandørregister og ID-kort (HMS-kort) for hver ansatt, for å ha kontroll på hvem som var på en bygge- eller anleggsplass.
  • Vi etablerte også Startbank, næringens leverandørregister, som nå har over 9000 seriøse leverandører.
  • BNL støttet innføringen av allmenngjort lønn for bygg i 2004, og senere.
  • I 2015 ble BNL, Fellesforbundet, DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og KS enige om seriøsitetsbestemmelser for offentlige anskaffelser.
  • BNL støttet innstramningen i arbeidsmiljøloven i 2019, om innstramninger i leie fra bemanningsforetak.
  • I 2020 utarbeidet vi, sammen med Fellesforbundet, en anbefaling om kjøp av seriøs innleie.

Dette er noen få eksempler på hva som er gjort, og som burde ha fått statsråd Hadia Tajik til å åpne for en god dialog, før hun kaster byggenæringen ut i uforutsigbarhet.

Regjeringen har nå pekt ut én næring og ett geografisk område som syndebukk for alt vondt og vanskelig, uten å si noe konkret om hva som skal gjøres for at bedriftene skal kunne satse enda mer på egne fagarbeidere og lærlinger.

Les også Tajiks innlegg om innleieforbudet: DNs rettferdighetssans

Et tips til regjeringen er at den kan begynne med å endre praksis i sine offentlige anskaffelser. Der er laveste pris ofte viktigst. Faren med det er at det lett kommer useriøse aktører på banen.

Vi ønsker altså en seriøs byggenæring med faste, hele stillinger, med fagarbeidere, mange lærlinger og høy kvalitet. Men hva har regjeringen tenkt å gjøre for å hjelpe oss med dette – utenom kollektiv straff?

Vi har tro på trepartssamarbeidet, og inviterer statsråden til dialog, vi har felles mål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.